Forskerne har blant annet oppsummert tidligere studier på feltet og gjort en ny pilotstudie. En pilotstudie er en utprøvning i liten skala av metoder som senere kan brukes i en større studie.
Ved fem ungdomsskoler fikk elevene servert enkel varmmat i to uker.
Skolene fikk hjelp av kokker for å lage gryterettene den første uka. Den neste uka organiserte skolene selv matlagingen.
Opplegget fungerte bra. Men skolene ga tilbakemelding om at en permanent ordning vil kreve personale og ekstra ressurser.
Det er usikkert hvor mange som vil spise maten dersom det blir en fast ordning. Mange var godt fornøyd med å få varmretter på skolen, men en av tre elever sa de likte maten dårligere enn det de vanligvis spiser til lunsj.
Mer grønnsaker og fisk
Elling Tufte Bere er forsker ved Folkehelseinstituttet ved avdeling for Helse og ulikhet. Han har vært med på rapporten.
Forskerne ville undersøke om det var mulig å servere varm lunsj ved ungdomsskoler uten å sette inn ekstra ressurser.
- Vi tenkte at varm mat er bedre enn kald, for hvis du ser på utfordringsbildet, så er det kanskje særlig grønnsaker og fisk som barn spiser for lite av. Et varmt måltid vil ha et større potensial til å få inn mer av det, sier Bere til forskning.no.
Forskerne fikk hjelp fra Geitmyra matkultursenter for barn og Unge Kokker til å sette sammen fem retter. Rettene kunne lages i en stor gryte. De skulle være rimelige, sunne, bærekraftige og allergivennlig.
Likte maten, men noen synes den var for «fancy»
Elevene svarte på spørreundersøkelser før opplegget startet og under utprøvingen. Forskerne intervjuet også fokusgrupper.
Ikke alle elevene smak
