Deretter skal det lages utkast til lov for statlig ansatte som skal på høring før det fremmes en lovproposisjon. For kommunalt ansatte må hovedtariffavtalens bestemmelser om pensjon endres.
Denne artikkelen beskriver hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen.
Kort om dagens pensjonsordning
Alle offentlig ansatte har en mer eller mindre lik pensjonsordning. Ordningen består av en AFP-ordning og en tjenestepensjonsordning. Offentlig AFP er i dag en ren tidligpensjonsordning fra 62 år til 67 år. Ordningen gir en pensjonsytelse om lag på samme nivå som alderspensjon fra folketrygden, og utbetales kun til dem som slutter i jobb før 67 år. Mange vil få en høyere AFP-ytelse fra 65 år.
For ansatte uten særaldersgrense kan offentlig tjenestepensjon tidligst tas ut fra 67 år. Ordningen er en såkalt bruttopensjonsordning med samordning. Det vil si at tjenestepensjonen skal ses i sammenheng med den enkeltes alderspensjon fra folketrygden og enkelte andre samordningspliktige pensjoner. Samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og øvrige pensjonsordninger skal være minst 66 prosent av sluttlønn for dem som har full opptjening (30 år). Fra 2011 skal imidlertid tjenestepensjonen levealdersjusteres, noe som innebærer at det garanterte pensjonsnivået ikke lenger er 66 prosent, men 66 prosent fratrukket levealdersjustering.
Offentlig ansatte kan på samme måte som ansatte i privat sektor kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. For å få et pensjonsnivå på 66 prosent må de imidlertid stå i jobb vesentlig lengre enn hva ansatte i privat sektor må. Manglende mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen har vært en sentral kritikk mot dagens pensjonsordning for offentlig ansatte.
Hovedtrekk i ny pensjonsordning
Pensjonsavtalen fra 3. mars innebærer at dagens tjenestepensjon og AFP-ordning erstattes av en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning. Ny tjenestepensjon og ny AFP skal begge gi livsvarige pensjonsytelser som skal komme som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjoner skal altså både beregnes og utbetales uavhengig av folketrygdens alderspensjon.
Omleggingen skal skje i 2020, og de nye ordningene skal gjelde for ansatte som er født i 1963 eller senere. De som er født i 1962 eller tidligere, skal beholde dagens tjenestepensjon og AFP-ordning, med enkelte mindre justeringer.
Ny tjenestepensjon og ny AFP skal bygge på følgende hovedprinsipper:
Alleårsopptjening: Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening (i AFP gis det ikke opptjening etter 62 år)
Livsvarige pensjoner
Pensjonene skal kunne tas ut helt eller delvis fra 62 år, og pensjonene skal ikke avkortes mot eventuell samtidig arbeidsinntekt
Utsatt uttak av pensjon skal gi høyere årlig pensjon
Et enhetlig pensjonssystem i hele offentlig sektor (like pensjonsordninger i stat, kommune og helseforetak)
Like regler og lik pensjon for kvinner og menn
Nærmere om ny alderspensjon
Den nye alderspensjonsordningen omtales som en påslagsordning. Ordningen har likhetstrekk med innskuddspensjons- og hybridordningene som finnes i privat sektor, men den skiller seg også på visse punkter. I påslagsordningen tjener de ansatte opp en pensjonsbeholdning som på uttakstidspunktet skal deles på folketrygdens delingstall 1 for å finne årlig pensjon.
Den årlige opptjeningen skal tilsvare 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 G 2, med et tillegg på 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 G og 12 G.
Tidligere opptjente rettigheter (pensjonsbeholdningen) skal hvert år reguleres i takt med den årlige reguleringen av G. Dette gjelder både for dem som er ansatt i offentlig sektor, og for dem som ikke lenger er ansatt, men som har opptjent en pensjonsbeholdning fra et tidligere arbeidsforhold.
Det kreves minst ett års samlet opptjening i offentlig sektor for å få rett til alderspensjon fra påslagsordningen.
Som i dag skal all opptjening i offentlig sektor ses i sammenheng og utbetales fra siste arbeidsgivers pensjonsordning.
Nærmere om ny AFP-ordning
Den nye AFP-ordningen er utformet etter mønster av AFP-ordningen som gjelder i privat sektor. Ny AFP vil være en kvalifikasjonsordning. Det vil si at den ansatte må tilfredsstille visse vilkår, blant annet knyttet til lengde på tilslutning til ordningen før uttak, for å få rett til pensjon. Det skal være mulig å medregne opptjeningstid i AFP mellom offentlig og privat sektorene. Dermed vil det bli færre enn i dag som ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravene for å få AFP.
Ny AFP skal beregnes ut fra en fiktiv pensjonsbeholdning som beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. Ved uttak deles pensjonsbeholdningen på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon. Denne beregningsmodellen er tilpasset at ny offentlig AFP kun skal utbetales sammen med ny alderspensjon fra folketrygden. 3
Det skal også etableres en ordning med såkalt betinget tjenestepensjon, som skal gi et tillegg til alderspensjon for dem som har hatt opptjening i offentlig tjenestepensjon, men som av ulike grunner ikke kvalifiserer for AFP. Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 prosent av lønn opp til 7,1 G, etter de samme prinsippene som for ny alderspensjon. Opptjent betinget tjenestepensjon kommer kun til utbetaling dersom en person ikke får rett til ny AFP.
Overgangsordninger
Den nye ordningen skal som nevnt gjelde fra og med 1963-kullet. Partene er enige om ulike overgangsordninger for de siste kullene som får gammel ordning, og de første kullene som får ny ordning.
De første kullene som omfattes av ny ordning, 1963-kullet til 1970-kullet, skal få et overgangstillegg dersom de tar ut pensjon i alderen 62 år til 67 år (såkalt slitertillegg). Tillegget skal være 0,15 G i året og utbetales frem til 67 år. Det avkortes imidlertid med tjenestetid og med fødselsår. Det sistnevnte vil si at årskull etter 1963-kullet får en avtagende andel av 0,15 G.
Etter gjeldende regler har alle som er født i 1958 eller tidligere, en individuell garanti om at samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden etter levealdersjustering ikke skal kunne bli lavere enn 66 prosent for dem som har full opptjening i tjenestepensjonsordningen (minst 30 år). I henhold til pensjonsavtalen skal nå også årskullene 1959 til 1962 omfattes av denne garantiordningen, likevel slik at disse kullene kun får en andel av garantien.
Også de første kullene som får ny pensjonsordning, 1963-kullet til 1967-kullet, skal få individuell garanti dersom de har hatt opptjening før 2011 (det vil si før det ble innført levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon). For disse årskullene skal garantitillegget utgjøre 1,5 prosent av lønn per 1. januar 2020, justert for hvor mye opptjening de hadde før 2011. Tillegget skal også reduseres med årskull, slik at kun 1963-kullet får 100 prosent av tillegget og senere kull får en avtagende andel av dette.
Behov for flere avklaringer
Det er mange stillinger både i kommunene, staten og helseforetakene som har særaldersgrense. Ansatte med særaldersgrense har plikt til å fratre stillingen før 67 år og har derfor også rett til tjenestepensjon før 67 år. Pensjonsavtalen fra 3. mars i år sier verken noe om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden, eller hvordan tjenestepensjonen skal beregnes i ny pensjonsordning for dem som har særaldersgrense. I avtalen står det at det snarest skal utredes og avtales løsninger for ansatte med særaldersgrenser innenfor den nye påslagsordningen, og at også disse løsningene skal gjelde fra 2020. Dette arbeidet skal imidlertid ikke omfatte hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden.
For uføre som er født i 1962 eller tidligere, altså de som skal beholde dagens pensjonsordning, beholdes dagens regler også når det gjelder opptjening av alderspensjon. Det er imidlertid ikke avklart hvordan alderspensjonen til uføre skal beregnes for dem som får ny pensjonsordning. Utfordringen med uføre er at de ikke kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å stå lengre i arbeid, slik arbeidsføre kan. Partene er enige om å utsette vurderingen av dette spørsmålet til etter at Stortinget har vedtatt endelige regler for alderspensjon fra folketrygden til uføre.
Ny pensjonsordning for offentlig ansatte ikke lik tjenestepensjon og AFP i privat sektor
Opptjeningssatsene i ny offentlig tjenestepensjon er ikke direkte sammenlignbare med innskuddssatsene i privat sektor. Dette skyldes at beregning av pensjon ut fra pensjonsbeholdning/kapital gjøres på ulik måte i offentlig og privat sektor. I offentlig tjenestepensjon skal beholdningen deles på folketrygdens delingstall ved uttak. I privat sektor deles pensjonskapital/-beholdning på et bestemt antall år i innskuddspensjon og på forventet gjenstående levetid i hybridpensjon som skal utbetales livsvarig. Ved samme avkastning i innskuddspensjon som regulering i offentlig tjenestepensjon vil samme opptjeningssats/innskuddssats gi høyere pensjon i påslagsordningen enn i innskuddspensjon.
Heller ikke i AFP-ordningene beregnes pensjonen helt likt. I ny offentlig AFP beregnes pensjonen i utgangspunktet på samme måte som i den nye tjenestepensjonsordningen, det vil si ut fra en pensjonsbeholdning som deles på folketrygdens delingstall (beholdningen tjenes imidlertid ikke opp løpende i AFP-ordningen, men fastsettes på uttakstidspunktet). I privat AFP beregnes pensjonen som en viss prosentandel av lønn i alle år, det vil si at man ikke går veien om en pensjonsbeholdning. Beregnet pensjon levealdersjusteres her med folketrygdens forholdstall.
Siden beregningsmodellene i privat og ny offentlig AFP er ulike, er også opptjeningssatsene ulike. De to beregningsmodellene skal imidlertid gi om lag samme utbetalte pensjon, men vil bli noe forskjellig grunnet forskjellen i bruk av delingstall og forholdstall.
1: Levealdersjusteringsfaktoren som benyttes i ny alderspensjon fra folketrygden.
2: G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr 96 883.
3: Ny pensjonsordning i offentlig sektor skal gjelde kun for 1963-kullet og yngre kull, som alle kun vil få ny alderspensjon.
