Årsaken er flere saker fra mandag 4. mars i år hvor DNB ble koblet opp mot anklager om hvitvasking, i forbindelse med en dokumentar på den finske TV-kanalen Yle.
NTB sendte ut flere meldinger med tittelen «Nordea- og DNB-aksjen faller etter anklager om hvitvasking». Det ble videre påstått at anklagene var knyttet til den baltiske banken Luminor, som DNB og Nordea tidligere eide sammen.
Det var DNB som klaget NTB inn til PFU. De mener de ble anklaget for hvitvasking i tittel og ingress uten at det er dekning for det.
«Klager opplyser at NTB aldri tok kontakt med DNB for å sjekke påstandene før publisering. Videre reagerer klager på at NTB heller ikke gjenga hva banken hadde uttalt til avisa DN, som NTB siterte. Slik klager ser det, veier ikke korrigeringene NTB foretok i etterkant opp for skaden DNB ASA ble påført gjennom de første publiseringene,» skriver utvalget.
Innrømmer feil
NTB sier seg delvis enig med klager, og forklarer at det derfor er gjort forsøk på å løse saken i minnelighet. Nyhetsbyrået erkjenner at meldingene kunne misforstås, og at DNB burde vært kontaktet før publisering.
«Vi har vært tydelige på at vi har publisert noe som kan misforstås,» skriver NTB selv i tilsvarsrunden, og viser til at de har justert, beklaget og forbedret rutiner.
Det er likevel ikke godt nok for å unngå brudd, mener PFU.
- Slurv, konkluderer Stein Bjøntegård fra NRK.
Utvalget mener vinklingen i NTB-saken skapte et inntrykk av at DNB, gjennom medeierskap i en baltisk bank, var involvert i en hvitvaskingssak som skulle omtales i dokumentaren.
«Selv om NTB fulgte opp med korrigeringer og oppdateringer av de første meldingene, kommer PFU til at oppfølgingen ikke veier opp for de opprinnelige overtrampene,» konkluderer PFU i sin uttalelse.
«Etter utvalgets mening var klager en sentral kilde som skulle fått komme til orde i artikkelen og derfor burde vært kontaktet før publisering. I vurderingen legger PFU også vekt på at NTB publiserte den samme konstaterende feilaktige formuleringen gjentatte ganger, også i en børskommentar etter at det var fremkommet opplysninger som avkreftet at klager kunne knyttes til saken,» fortsetter PFU i sin uttalelse.
Bergens tidende fikk kritikk
Det ble også konkludert med at Bergens Tidende har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4, fordi de brukte en sak fra NTB.
BT mente at redaksjonen ikke hadde brutt god presseskikk, og argumenterte med å vise til at BT publiserte beklagelse så snart det lot seg gjøre.
Utvalget berømmer avisen for at de «rettet og beklaget feilen ved første anledning, jf. VVP 4.13. Slik utvalget ser det, må dette telle med i helhetsvurderingen. Utvalget kommer likevel til at dette ikke fullt ut veier opp for det opprinnelige overtrampet. Bergens Tidende har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten,» konkluderer PFU.
Et mindretall var uenig i fellelsen. Én representant mente dette var et brudd på god presseetikk - og ikke bare kritikkverdig.
Klagen ble behandlet av følgende personer i Pressens faglige utvalg: Alf Bjarne Johnsen, leder og journalist i VG; Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund; Nina Fjeldheim, Humanistskolen; Erik Schjenken, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon; Kristin Taraldsrud Hoff, Norsk Landbrukssamvirke; Gunnar Kagge, Aftenposten; Stein Bjøntegård, NRK; Anne Weider Aasen, TV 2.
Les hele klagen og tilsvarsrunden her.
Image-text:
Stein Bjøntegård i en tidligere behandling i Pressens faglige utvalg. Arkivfoto: Andrea Gjestvang
