Ideen kom da Hagen i fjor leste en biografi om Vigeland, og fant et lite avsnitt om steinhoggerne med navnene og ett bilde. Her sto det også at de hadde brukt 14 år på å hogge ut Vigelands mesterverk.
- Da fikk jeg bare et stort behov for å finne ut mer om disse mennene, hvor de kom fra og hva historien deres er. Men jeg skjønte veldig fort at det kom til å bli arbeidskrevende, sier Hagen til Journalisten.
Dypdykk i arkivet
Prosjektet ble, som Hagen forventet, både arbeidskrevende og fullt av utfordringer. I februar i år startet hun prosessen ved å først ta kontakt med Vigelandmuseet, og ved å undersøke leksikon og historiske aviser.
- Jeg fant veldig lite informasjon, noe som vekket enda mer nysgjerrighet i meg. Men jeg skjønte da at jeg kom til å trenge hjelp, sier hun.
Hun kontaktet NRKs researchsenter og startet et tett samarbeid med researcher Inger Karin Raknerud, som ifølge Hagen er svært dyktig på slektsforskning.
- Hun ble veldig gira, akkurat som meg. Det var et veldig bra samarbeid, sier Hagen.
Ifølge Raknerud har de samlet sammen opplysninger om de tre steinhoggerne ved å først gå til fritt tilgjengelige kilder som for eksempel kirkebøker og folketellinger i Digitalarkivet. Deretter har de søkt innsyn i ulike arkiver. De begynte med å samle opplysninger om personenes tidligere adresser og eventuelle barn.
I tillegg har Nasjonalbiblioteket avisdatabase, som er søkbar på nett, vært viktig i prosessen.
I magasinet Stenarbeideren fikk Kvamme Hagen innblikk i steinhoggeryrket, og lærte at mange fikk dødelige helseproblemer, trolig av granittstøvet. Foto: Privat
Gjennom research i Arbeiderbevegelsens arkiv og medlemsbladet Stenarbeideren, fikk Hagen dessuten innblikk i steinhoggeryrket gjennom første halvdel av 1900-tallet.
I Vigelandmuseets arkiv fant hun brev, arbeidssøknader og kontrakter for de som hadde jobbet for Vigeland. Brikkene begynte å falle på plass, og historien begynte etter hvert å forme seg. Hagen tok dessuten kontakt med etterkommerne av steinhoggerne, som blant annet delte sine private bilder med NRK og annen nyttig informasjon.
- Jeg fikk veldig mange aha-opplevelser underveis i forskningsprosessen. Opplysningen om hvem disse mennene var kom bare etter hvert. Så fikk vi vite om dødsårsaker og sykdommer knyttet til yrket, sier hun.
Krediteres ikke noe sted
Steinhoggerne som lagde Monolitten var en nordmann, en danske og en svenske. Navnene deres er ikke å finne noen steder i Vigelandsparken.
At to av steinhoggerne ikke var norske, skapte enda flere utfordringer for Hagen, da hun ble nødt til å søke i både Rigsarkivet i Danmark og Riksarkivet i Sverige. Etter grundig research i arkivene fant Hagen tilslutt ut hvem de tre mennene var, og NRK planla å publisere Hagens sak på arbeidernes dag 1. mai.
Men det var ett viktig spørsmål de ennå ikke hadde fått svar på: Hadde stenhoggernes sykdom og død noe med stenhuggingen å gjøre?
Underveis i prosessen hadde Hagen og Raknerud kommet over opplysninger som kunne tilsi det. Mange steinhoggere på den tiden utviklet helseproblemer av arbeid med granitt. I tillegg til å være kreftfremkallende, kan eksponering av steinstøv over tid føre til sykdommen silikose, også kalt steinlunge. Hagen hadde søkt innsyn hos Ullevål sykehus i dødsårsaken til to av stenhuggerne, men fått nei.
NRK bestemte seg for å skyve på publiseringen til de hadde undersøkt alle muligheter.
Dokumentasjon på dødsårsaken
Noen år etter arbeidet med Monolitten ble svensken og nordmannen innlagt på Ullevål sykehus før de mistet livet, ifølge familiene. Det er fortsatt uklart om det skyltes silikose. Diagnosen kom ikke inn i legestudiet før etter krigen, og Hagen regner med at mørketallene blant steinhoggerne var store.
- Dette var en av de største utfordringene underveis i prosjektet. Sykdommer som steinlunge var omtrent ikke omtalt på midten av 1900-tallet, og det var lite fokus på vern og slikt innad i arbeiderklassen, sier Hagen.
Til slutt fant de dødsårsak på svensken og nordmannen fritt tilgjengelig hos Arkivverket. Via Arkivverket fant de også dokumentasjon på at dansken var diagnostisert med steinlunge. Deretter søkte barnebarnet hans innsyn i dødsårsak.
Etter å ha rådført seg med medisinske eksperter kunne NRK nå dokumentere at dansken fikk steinlunge og at svensken døde av lungekreft, som trolig ville blitt godkjent som en arbeidsrelatert sykdom i dag. Hagen hadde dermed det hun trengte for å skrive historien, som ble publisert 3. juli.
Etterspør minnesmerke
Hagen har aldri fått så stor respons på en sak hun har skrevet i NRK tidligere, innrømmer hun. Den har så langt fått over 300.000 sidevisninger med over fem minutter lesetid i snitt, og Hagen har fått i overkant av 200 e-poster fra lesere.
Maren Kvamme Hagen har jobbet i NRK siden 2012 og skriver feature-saker om blant annet kunst, musikk og mote. Foto: Morgane Fauconnier
- Responsen har vært overveldende. Vi treffer ofte bra med langlesingsaker, men jeg hadde også en følelse på forhånd om at denne historie hadde potensiale til å treffe bredt.
11. juli publiserte NRK enda en sak om steinhoggerne, etter at de fikk flere henvendelser fra folk som nå etterspør et minnesmerke i Frognerparken.
Et mål for journalisten var å gjøre steinhoggerne mer synlig for offentligheten, og Hagen synes det er godt at saken hun har jobbet så grundig med kan føre til debatt.
- Jobben steinhoggerne hadde førte til en stor risiko for deres helse, og det er en vanskelig jobb: De hadde bare ett forsøk på å gjøre det riktig, og brukte 14 år på det. Det er en enorm kontrast i forhold til at de har laget et kjent monument uten at det finnes noen spor etter dem.
Nå har Hagen troen på at saken kommer til å få lang levetid og være relevant for kunsthistorien.
- Jeg håper saken gjør at vi ser på historien annerledes, og at det kan reflektere hvordan den historien blir formidlet i tiden fremover.
Image-text:
NRK-journalist Maren Kvamme Hagen har gjennopplivet historien til de tre steinhoggerne som laget Monolitten i Vigelandsparken.
Foto: Morgane Fauconnier
