Strategien presser oss journalister til å være kritisk - i alle retninger. Den gir oss også et verktøy for å klare dette i en hektisk arbeidshverdag, i møter med komplekse og kontroversielle temaer.
Klimapanikk finner du ikke i NRK. Det du derimot finner er en erkjennelse av at klimaendringer og det grønne skiftet vil ha enorm betydning for samfunnet og livene våre, for velferden og hverdagen vår. Både i Norge og i verden.
For å dekke disse endringene må også vi i NRK tilpasse oss. Det holder ikke at enkelte journalister lager saker om det grønne skiftet ut fra egen interesse - noe som i verste fall kan gi stor slagside i journalistikken. Vi må faktisk ha en plan for denne viktige jobben og samordne oss.
At NRKs journalister arbeider etter en plan er for øvrig helt normalt. Vi har strategier for mange områder, som sport, nyheter, kultur, natur og barn.
Vi legger vitenskap fra FNs klimapanel til grunn for arbeidet vårt. Det betyr ikke at vi ikke kan være kritiske til dem, slik vi nylig var med en sak om deres «skrekkscenario» rcp8.5.
Sannsynligheten for at vi skal prioritere prosjekter hvor vi går akademiske institusjoner etter i sømmene er kanskje enda større etter at NRK fikk en strategi for klimaarbeidet sitt. I tråd med planene skal vi jo også stille forskere til ansvar.
At rapportene fra klimapanelet er vårt «nullpunkt» betyr imidlertid at vi stoler på hovedkonklusjonene i forskningen og at vi kan legge konklusjonene til grunn i saker som har annet fokus enn akkurat dette.
NRK skal unngå falsk balanse, fordi vi skal gi et riktig bilde av virkeligheten. Vi kan gjerne hente inn en person som mener at solen, kosmisk stråling, flytrafikk eller militære operasjoner er de viktigste driverne bak global oppvarming, men vi må like fullt vise at hovedtyngden av forskningen sier noe annet.
Det er ikke nytt at kringkastere er sitt ansvar bevisst når det kommer til falsk balanse: BBC har tidligere beklaget sin dekning av klima etter å ha fått massiv kritikk, fordi de lot eksperter fremstille påståtte fakta om utflating av temperaturen, uten å stille kritiske spørsmål.
Å gi et riktig bilde handler også om språk. Når vi omtaler dem som ikke tar inn over seg rådende vitenskap kan «klimafornektere» være et godt begrep å bruke. Å være «skeptiker» kan like godt handle om forskere som kritisk gjennomgår hverandres arbeider i tråd med de vitenskapelige kjørereglene.
Den viktigste jobben for NRK nå er å rette et kritisk søkelys på hva samfunnet gjør. På de enorme pengesummene som skal brukes på omstillingen i samfunnet. På de vanskelige valgene vi må gjøre. På de tøffe debattene som vil vokse frem mellom generasjoner, folk i by og bygd og politiske partier.
Her gir den nye strategien oss et spark bak: Fremover skal vi drive kritisk journalistikk rettet mot myndigheter, næringsliv, politikere, akademia og miljøorganisasjoner. Og vi skal selvsagt være vårt ansvar bevisst og la ulike syn komme til uttrykk. Vi skal ikke ha noen bestemt oppfatning av hva som er gode løsninger, men vi skal vise løsningsforslagene og gjøre folk i stand til å mene noe om dem.
Om vi ikke henger med her, gjør vi ikke jobben vår. Da får du heller komme tilbake og kritisere oss. Med rette.
Image-text:
Fra venstre Astrid Rommetveit, prosjektleder for klima i NRK, og Kathrine Hammerstad, redaksjonssjef for NRK Nyheter.
Foto: NRK
