Cotton argumenterte for at de føderale myndighetene måtte sette inn militære styrker, i en overveldende maktdemonstrasjon («overwhelming show of force») mot det han anså som en «orgie av vold» i kjølvannet av demonstrasjonene i amerikanske byer.
Journalister i frontlinjen
En ny dimensjon ved reaksjonene mot publiseringen, er at noen av de skarpeste utfallene kom fra journalister og andre ansatte i nettopp New York Times.
Fagforeningen News Guild of New York, med mange NYT-ansatte i rekkene, la ut en uttalelse om at innlegget var «en klar trussel mot helsen og sikkerheten til journalistene vi representerer»:
«Cotton ber om at militæret mobiliseres for å 'holde tilbake' og 'dempe' amerikanere som protesterer mot rasisme og politivold. Budskapet hans undergraver det journalistiske arbeidet som utføres av våre medlemmer. Det setter våre svarte kolleger i fare, sprer hat, og kan oppfordre til ytterligere vold», skriver foreningen i uttalelsen.
Den intense debatten utløste en intern gjennomgang, og søndag kveld kom meldingen om at avisas redaktør for kronikker og ledere, James Bennet, fratrådte stillingen sin.
New York Times har lagt til en lang innledning på Cottons innlegg, der de slår fast at kronikken ikke oppfylte avisas standarder og ikke skulle vært publisert, blant annet fordi Cotton på sviktende grunnlag viser til «venstreradikale antifa-aktivister» som infiltrerer og utnytter demonstrasjonene.
Avisa tar også selvkritikk for den «brennbare» tittelen, som redaksjonen selv formulerte.
«Ikke plass til nyanser»
Norske pressestemmer som har kommentert opppstyret, ser først og fremst på utviklingen i NYT og USA som bekymringsfull, og et nytt eksempel på en framvoksende politisk korrekthet.
«Når det ikke er plass til motargumenter», kaller Aftenposten-kommentator Therese Solliensin kommentar om Bennets avgang. Hun skriver at Bennets avgang er et veldig dårlig tegn, og spør seg:
«Hvordan en avis skal kunne oppfylle samfunnsoppdraget hvis den bare skal vise frem én side av debatten, er for meg ubegripelig. Det er ikke journalistikk; det er aktivisme.»
Hun viser til Bennets egen uttalelse om at avisa har forsvart protestene og kritisert maktbruk, og skylder leserne å vise frem motargumentene, særlig fra dem som er i posisjon til å avgjøre politikken:
«Det burde ha vært avvæpnende nok for noen hver. Men USA er ikke der for tiden. Det er ikke plass til nyanser eller motargumenter. Er du ikke med oss, er du imot oss. Tendensen er ikke ny, men temperaturen er i ferd med å nå kokepunktet», skriver Sollien.
Danske Berlingske går i en leder så langt som å si at sparkingen av Bennet er en trussel for ytringsfriheten.
Ville trykket innlegget
VGs debattredaktør, Hans Petter Sjøli, omtaler reaksjonene og utviklingen etter publiseringen som «veldig, veldig merkelig» i VG-podkasten Giæver og gjengen mandag.
Han påpeker at senator Cotton skriver omtrent det samme som president Donald Trump selv har sagt fra talerstolen, men sier samtidig at det er snakk om en ganske brutal tekst.
- Hvis jeg fikk denne kronikken på vårt bord, ville jeg bedt vedkommende om å formulere seg litt mindre konfrontativt på en del ting. Men jeg mener VG skal være en bred og liberal avis. Vi har alle veldig godt av å få forskjellige syn på trykk i norsk mainstream-media. Dette hadde vært en ganske grei beslutning for min del. Sånne politiske ytringer må også få plass i det offentlige rommet, sier Sjøli i podkasten.
Debattredaktøren sier også at det nærmest er ubehagelig å se hvor polarisert debattklimaet i USA har blitt.
På kommentarforespørsel fra Journalisten melder Sjøli at det han sa i podkasten er det han har å si om denne saken.
Ville ikke trykket innlegget
En som ikke ville publisert Cotton-innlegget er Sewell Chan, redaktør for ledere og kronikker i Los Angeles Times.
Den tidligere New York Times-redaktøren utdyper i en Twitter-tråd hvorfor han mener at publiseringen ikke er i tråd med forsvarlig journalistisk praksis.
Han peker på at Cotton etterlyser en militær maktdemonstrajon, uten å dokumentere at den pågående politiinnsatsen faktisk har sviktet.
«Siden starten i 1970 har kronikksiden publisert kontroversielle og provoserende perspektiver, det vet jeg fordi jeg har redigert mange av dem Men Cottons innlegg er ikke originalt, og ikke engang betimelig. Det kunne ha vært det to dager tidligere, men Pentagon, forsvarsminister Esper og James Mattis har gitt klare motargumenter. Guvernørene har ikke bedt om militært innrykk, faktisk har flere av dem fortalt Trump at det bare ville gjort situasjonen mye verre», skriver Chan, og videre:
«Den rikeste, største og mektigste avisa i USA må vise diskresjon og forsiktighet med plattformen de har. Det levde ikke dette opp til.»
Image-text:
James Bennet har forlatt stillingen som debattredaktør hos New York Times, men debatten fortsetter.
Foto: Larry Neumeister / AP / NTB scanpix
