journalist
- Dette er den siste generasjon gjenlevende nordmenn som utvandret, og det er interessant å vite hvordan disse kvinnene koreograferte seg selv i den kulturelle og etniske mosaikken i New York, sier Siv Ringdal. (Foto: Alf Tore Øksdal)
Utvandringen fra Norge tok slutt i mellomkrigstiden, men fra Agderfylkene fortsatte nordmenn å å søke lykken helt frem til utpå sekstitallet. Nesten halvparten av utvandrerne var unge, ugifte kvinner. Siv Ringdal, fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, har sporet opp og intervjuet 21 av dem som del av sin doktorgrad.
- For mange var det et frigjøringsprosjekt. Mange av dem betegner dette som den beste tiden i deres liv, selv om det var en hard omstilling. Det var faktisk ingen som sa de ikke trivdes, sier Ringdal til forskning.no.
To tredeler bor i USA
De fleste Ringdal intervjuet var fra 17 år og til i starten av 20-årene da de dro fra bygder og byer på Sørlandet til verdensmetropolen New York. De kom fra Kristiansand, Lista, Arendal, Lindesnes, Farsund. I dag er kvinnene mellom 70 og 90 år gamle.
Ringdal har gjort feltarbeid både i Norge og på østkysten av USA, der de fleste som ble værende, bosatte seg. Syv av kvinnene vendte hjem til Norge da de giftet seg, mens 14 ble boende i statene.
Kom fra veldig strenge rammer
Alle kom fra ganske religiøse samfunn hjemme i Norge, hvor det var strenge krav til hvordan unge kvinner skulle se ut og oppføre seg.
På den tiden ble det ansett som syndig å sminke seg og gå med bukser på Sørlandet. Hvis de gikk på dans på lørdagskvelden, kunne de bli snakket om når de kom til kirken på søndagen. Det var fullstendig uakseptabelt for kvinner å røyke eller drikke.
Selv de som ikke var aktive i bedehusmi
