Pressen får blod på tann. Som, naturlig nok, legger vinn på å finne ut av hva som har skjedd i tilfellet. Det er en utbredt oppfatning om at det er noe som ikke stemmer, når selve nasjonalidretten tilsøles med to dopingsaker på kort tid. Det letes derfor med lys og lykte etter feil og svikt i system og hos utøvere.
Fortjent eller ufortjent sitter to av landets beste skiutøvere i langrenn med svart hatt på hodet. De menneskelige konsekvensene er store. De er til å ta og føle på. Ingen ville vært i utøvernes sko. Hendelsene får medaljene deres til å blekne.
Læring i organisasjoner
Fortellingen om enkeltmenneskenes skjebne får stor plass i sakene. Det er der dramaet og de store følelsene sitter. Stoff som leserne vil ha. Dette er selvsagt en viktig side, men det store bildet, forklaringene på hva som har hendt, ligger i samspillet mellom utøver og organisasjon.
Organisasjonen, Norges Skiforbund, er en viktig aktør i historiene. Den får som hatten passer. Kulturministeren er skuffet. Hun hadde fo