journalist
Dagens bilde av hvordan kulturlandskapet i fjellet egentlig skal se ut, er i virkeligheten et bilde av hvordan dette landskapet så ut for sånn omtrent 50 år siden.
Da var dagens voksengenerasjon barn som fikk være med foreldre og besteforeldre i fjellet.
Et forskningsprosjekt der biologer, paleoøkologer, arkeologer og historikere har samarbeidet, viser hvor feil vi antakelig tar om vi tenker på fjellandskapet som noe uforanderlig.
Omfattende bruk på 1800-tallet
- Det kulturlandskapet som møtte nordmenn på tur i fjellet for 50 eller 100 år siden, var i realiteten et nytt landskap, forteller forsker Per Sjögren.
På 1700- og 1800-tallet tok nemlig folk fjellet i bruk i langt større omfang enn de hadde gjort tidligere. Midt på 1600-tallet var befolkningen i Norge igjen blitt like stor som før Svartedauden. Den ble doblet fram til 1800, og så igjen doblet i 1850.
Det fikk dramatiske konsekvenser for fjellnaturen.
Presset på utmarksressursene nede i dalene i Sør-Norge var stort. Uten kunstgjødsel ble det for lite mat. Dermed ble fjellet tatt i bruk mye mer enn før.
I Nord-Norge slo reindrift i stor skala gjennom på 1600-tallet og ble den vanlige levemåten for mange samer. Fra siste del av 1800-tallet ble tamreindriften enda mer omfattende med stadig større dyreflokker. Tamrein presset vekk villrein. I Nord-Norge er villreinen i dag helt borte.
Ved hjelp av nye forskningsmetoder har forskerne i et tverrvitenskapelig prosjektet satt oss i stand til å se på fjell-Norge med nye øyne.
Først nå forstår vi hvor stort press våre forfedres bruk av fjellet har lagt på utmarksressursene våre. Vi snakker framfor alt om årene fra slutten av 1700-tallet til et stykke ut på 1900-tallet.
Økologisk uholdbar bruk
- Økologisk var dette uholdbart når det sto på som verst på 1800-tallet, sier Per Sjögren.
Mange har et romantisk syn på seterdriften i fjellet. Men i dag ser vi at det bildet bør nyanseres. Det gikk nemlig hardt for seg rundt setrene i fjellet. Mange steder ble all skogen hugget ned, for å skaffe ved til ysting av melk.
Etter hvert som trærne ble borte fra fjellet, måtte veden fraktes over stadig lengre avstander nede fra bygda og opp til ystingen i fjellet.
Osteproduksjonen på setrene hadde tatt knekken
