Norsk Skogbruk
30.05.2018
Det er i transportsektoren den store klimagevinsten kan hentes. Og til tross for økt elektrifisering, er biodrivstoff en viktig del av løsningen på verdensbasis. Akkurat nå ligger Norge i verdensteten i utviklingen av kommersiell biodrivstoffproduksjon.
Slik kan det kort oppsummeres etter at Innovasjon Norge hadde seminar om skogsbasert biodrivstoff i Grimstad i april. Og det er forsker i energiteknikk Lasse Rosendahl fra Aalborg Universitet i Danmark som mener prosjektene til Biozin og til Statkraft på Tofte er i front på verdensbasis akkurat nå. Han har arbeidet med biodrivstoff i 15 år og nå syns han det begynner å nærme seg noe.
«BUNDET» TEKNOLOGI
- Nå går man fra laboratoriet til stor skala. Og det er i USA og Norge det skjer. Dere går foran som et godt eksempel. Norske politikere stiller høye innblandingskrav, i forhold til EU, og satser på å utvikle industri gjennom Statkraft. I Danmark er innstillingen bare å pumpe mest mulig olje opp av Nordsjøen. Jeg tror mange vil kikke på de norske prosjektene, fordi de har globalt potensiale, sier Rosendahl, til tross for at land som både Sverige, Finland og Tyskland allerede har anlegg oppe og går.
- Disse landene startet tidlig og har satset på ulike teknologier, men som alle bare lager ett produkt, - og flesteparten av disse trenger tilpasninger. De kan ikke brukes direkte i den eksisterende infrastrukturen som erstatning for bensin og diesel, slik såkalte drop-in-produkter kan. Sverige lager biogass, etanol og DME (di-metyl-eter). Det er vel og bra, og svenskene har kommet langt innenfor bioøkonomien, men det gjøres i svensk kontekst. Teknologien er veldig lukket og tilpasset Sverige. Finnene driver med pyrolyse, forgasning og tallolje, der alle de store skogteknologifirmaene er i gang, men har samme utfordringen. Mens i Tyskland leder biodiesel an. I alle de tre landene har man investert milliarder i anlegg med teknologi som binder en til enkelte produkter. For eksempel vil det for Tyskland bety store økonomiske tap og mange arbeidsplasser, om man gikk bort fra biodiesel nå. Dette hemmer den ideelle utviklingen av de beste klimaløsningene, fordi man også må å ta andre samfunnshensyn, selv
Gå til mediet«BUNDET» TEKNOLOGI
- Nå går man fra laboratoriet til stor skala. Og det er i USA og Norge det skjer. Dere går foran som et godt eksempel. Norske politikere stiller høye innblandingskrav, i forhold til EU, og satser på å utvikle industri gjennom Statkraft. I Danmark er innstillingen bare å pumpe mest mulig olje opp av Nordsjøen. Jeg tror mange vil kikke på de norske prosjektene, fordi de har globalt potensiale, sier Rosendahl, til tross for at land som både Sverige, Finland og Tyskland allerede har anlegg oppe og går.
- Disse landene startet tidlig og har satset på ulike teknologier, men som alle bare lager ett produkt, - og flesteparten av disse trenger tilpasninger. De kan ikke brukes direkte i den eksisterende infrastrukturen som erstatning for bensin og diesel, slik såkalte drop-in-produkter kan. Sverige lager biogass, etanol og DME (di-metyl-eter). Det er vel og bra, og svenskene har kommet langt innenfor bioøkonomien, men det gjøres i svensk kontekst. Teknologien er veldig lukket og tilpasset Sverige. Finnene driver med pyrolyse, forgasning og tallolje, der alle de store skogteknologifirmaene er i gang, men har samme utfordringen. Mens i Tyskland leder biodiesel an. I alle de tre landene har man investert milliarder i anlegg med teknologi som binder en til enkelte produkter. For eksempel vil det for Tyskland bety store økonomiske tap og mange arbeidsplasser, om man gikk bort fra biodiesel nå. Dette hemmer den ideelle utviklingen av de beste klimaløsningene, fordi man også må å ta andre samfunnshensyn, selv
