Helsefagarbeideren
21.09.2016
Vi har i Norge en ensrettet måte å tenke helse, sykdom og behandling på. Dersom pasienter og helsepersonell har ulik sykdomsforståelse, og ulik forståelse av hva som er god behandling, kan det oppstå kommunikasjonsbarrierer mellom pasienter og helsepersonell. Helsepersonell trenger flerkulturell kompetanse for å møte helsebehovene hos pasienter med annen kulturell bakgrunn.
Norsk helsepersonell er utdannet etter en vestlig helsemodell, og bygger på naturvitenskapelig forståelse, med diagnostisering av sykdom etter gitte kriterier.
- Det er en universell standard som er gjeldende i alle deler av verden som har en naturvitenskapelig helsemodell. Samtidig finnes det medisinske modeller som har andre kulturelle uttrykk for helse, smerte, sykdom og behandling enn hva vi er vant til i en naturvitenskapelig tradisjon.
Det forteller Inger Daae-Qvale som er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
For å håndtere mangfold i helsevesenet kreves helsepersonell som har kunnskap og innsikt i kultursensitive problemstillinger. Det kan kalles flerkulturell kompetanse.
- Mangel på slik kompetanse kan føre til mange feilgrep i møte med brukere og pasienter med annen kulturell bakgrunn, sier Inger Daae-Qvale som underviser helsefagarbeidere i flerkulturelt helsearbeid.
I følge Daae-Qvale kan norske helseinstitusjoner på mange måter forstås som monokulturelle. Hun viser til at den naturvitenskapelige helsemodellen vi praktiserer har en ensrettet måte å tenke helse, sykdom og behandling på.
- For oss er dette en naturlig måte å tenke på, siden vi er oppdratt i denne tradisjonen, påpeker hun. - Helsefagutdanning skjer etter statlig styring, og myndighetene har definert hvilke helsegevinster som skal gjelde for befolkningen.
Tatt-for-gitt-heter Daae-Qvale gir et eksempel på et tankesett som nordmenn finner helt naturlig, men som ikke deles av alle kulturer:
Nordmenn flest tar for gitt at man skal ta hensyn til egen helse. Man skal leve sunt, være sporty, komme seg opp av sofaen. Det har man selv et ansvar for. Pasienter med annen kulturell bakgrunn kan være vant til at helsepersonell som eksperter skal bestemme hva som er den beste behandlingen ved sykdom, og eksperter spør ikke pasi
Gå til mediet- Det er en universell standard som er gjeldende i alle deler av verden som har en naturvitenskapelig helsemodell. Samtidig finnes det medisinske modeller som har andre kulturelle uttrykk for helse, smerte, sykdom og behandling enn hva vi er vant til i en naturvitenskapelig tradisjon.
Det forteller Inger Daae-Qvale som er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
For å håndtere mangfold i helsevesenet kreves helsepersonell som har kunnskap og innsikt i kultursensitive problemstillinger. Det kan kalles flerkulturell kompetanse.
- Mangel på slik kompetanse kan føre til mange feilgrep i møte med brukere og pasienter med annen kulturell bakgrunn, sier Inger Daae-Qvale som underviser helsefagarbeidere i flerkulturelt helsearbeid.
I følge Daae-Qvale kan norske helseinstitusjoner på mange måter forstås som monokulturelle. Hun viser til at den naturvitenskapelige helsemodellen vi praktiserer har en ensrettet måte å tenke helse, sykdom og behandling på.
- For oss er dette en naturlig måte å tenke på, siden vi er oppdratt i denne tradisjonen, påpeker hun. - Helsefagutdanning skjer etter statlig styring, og myndighetene har definert hvilke helsegevinster som skal gjelde for befolkningen.
Tatt-for-gitt-heter Daae-Qvale gir et eksempel på et tankesett som nordmenn finner helt naturlig, men som ikke deles av alle kulturer:
Nordmenn flest tar for gitt at man skal ta hensyn til egen helse. Man skal leve sunt, være sporty, komme seg opp av sofaen. Det har man selv et ansvar for. Pasienter med annen kulturell bakgrunn kan være vant til at helsepersonell som eksperter skal bestemme hva som er den beste behandlingen ved sykdom, og eksperter spør ikke pasi
