- Ikke overraskende, og harmonerer godt med utviklingen vi har hatt og sett de siste årene, sier konserndirektør Anders Opdahl i Amedia.
Reuters Institute definerer en abonnent som betaler for et kombinasjons-abonnement, hvor vedkommende har tilgang til både papir og digitalt, som en person som betaler for nyheter digitalt.
Opdahl sier imidlertid at man i Amedia nå nærmer seg en posisjon hvor konsernet har flere rene digitale abonnenter enn dem han omtaler som papirabonnenter, som i praksis er kombi-abonnenter.
- Det er ikke fjernt der framme, sier Opdahl.
Konserndirektør Anders Opdhal i Amedia. Foto: Lars Myhren Holand / Amedia
I våre naboland Sverige, Finland og Danmark er tallene for digitale nyheter henholdsvis 27 prosent, 19 prosent og 17 prosent.
Det er også viktig å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før koronapandemien traff oss for fullt. En rekke medier, både i Norge og internasjonalt, har meldt om en økende interesse for digitale abonnement etter at epidemien traff for fullt. Dette poengteres også i rapporten.
Én vinner
I fjorårets rapport påpekte Reuters Institute at de aller fleste som abonnerer, kun abonnerer på en avis. Dette utgjør en fare for «the winner takes all» i mange markedet, mente rapportskribentene.
I USA, hvor 20 prosent betaler for digitale nyheter, er New York Times, etterfulgt av Washington Post, dominerende. Over halvparten av dem som betaler for digitale nyheter, abonnerer på en av disse.
Selv om faren fremdeles er der for at noen få aktører skal dominere hele markedet, er det også en signifikant andel som abonnerer på flere aviser, skriver Reuters Institute i år. Ikke minst her i landet. 38 prosent av dem som abonnerer i Norge, abonnerer på mer enn én avis.
I Norge gir det utslag ved at flest abonnerer på lokalaviser. 64 prosent av dem som betaler for digitale nyheter, abonnerer på en lokalavis.
Dette abonnementet kombineres for en god del med en riksavis. De største enkeltavisene er Aftenposten (24 prosent), VG/VG+ (24 prosent) og Dagbladet/Dagbladet Pluss med (14 prosent), hvor særlig de to sistnevnte har hatt stor vekst det siste året.
Amedia-direktør Opdahl mener at dette viser at norske lokalaviser - og da ikke kun Amedia - i stor grad har klart å levere det forbrukerne forventer.
- Det kapitaliserer vi på nå, sier Opdahl, som skynder seg å legge til at det gjenstår veldig mye arbeid før de digitale produktene har nådd sitt potensial. Det gjelder kompetanse internt i mediehusene, men også brukergrensesnitt, forbrukervennlighet og andre forbedringer.
Ønsker å fortsette
Hva så med framtiden, ønsker folk å fortsette som abonnenter?
For mange er svaret ja, ifølge rapporten. Av dem som betaler for sitt abonnement med egne penger, som i Norge utgjør 75 prosent av abonnentene, sier drøyt 80 prosent at de regner med at de også vil abonnere neste år.
Det er uklart om koronakrisen vil endre på dette. Holder arbeidsledigheten seg høy, kan dette påvirke betalingsviljen på sikt, påpeker Reuters Institute.
To årsaker som trekkes fram for at man ikke ønsker å betale er pris, som enkelte mener er for høy, og et ønske om en «Spotify»-modell hvor man får tilgang til flere aviser.
Amedia har etter Reuters-målingene ble gjort, lansert et produkt hvor man får tilgang til alle deres lokalaviser inkludert pluss-sakene til Nettavisen.
Det ble gjort en test i forbindelse med at Norge var koronastengt, hvor alle Amedia-abonnenter kunne aktivere tilgangen uten ekstra kostnader. 170.000 abonnenter gjorde dette. 18. mai ble dette lansert som et nytt produkt, hvor man mot en ekstra månedelig kostnad får beholde tilgangen til alle konsernets aviser.
Først den siste tiden er dette et produkt Amedia har begynt å selge til nye kunder, men interessen er stor, forteller Amedia-direktøren. Bare i løpet av tirsdagen denne uka solgte Amedia 3000 nye abonnenter. 2000 av disse var det nye pluss-abonnementet.
- Det er fortsatt ikke et optimalt produkt, men likevel et godt svar på de forventningene folk har om få vesentlig mer, og det gjør de til en marginalt høyere pris.
Donasjoner til høyre
Betaler man for digitale nyheter i Norge, er det i all hovedsak et tradisjonelt abonnement. I enkelte andre markeder utgjør donasjoner en stadig større andel. Britiske The Guardian er en av de mest suksessrike på dette området. Over én million mennesker donerte et beløp til dem i løpet av fjoråret.
I Norge utgjør donasjoner en liten andel. Tre prosent sier at de har donert penger til et medium i 2019. De tre som nevnes i rapporten er Resett, Document og HRS. De to første har fått henholdsvis 13 og 7 prosent av pengene som er donert.
Noen av hovedfunnene i rapporten blir presentert og diskutert på et seminar i regi av Fritt Ord torsdag morgen. Fritt Ord har vært med på å finansiere den norske delen av undersøkelsen.
Image-text:
Motviljen mot å betale for digitale nyheter fortsetter å falle i Norge. Her er det Amedia-eide Drammens Tidende som leses.
Foto: Roger Aarli-Grøndalen
