AddToAny

NORDISK KONGRESS

NORDISK KONGRESS
I løpet av tre regnfulle dager i København fikk nærmere 500 møtedeltakere på Nordisk Kongress for Kirkegårdskultur rikelig anledning til å knytte
... kontakter og diskutere dagsaktuelle temaer med kollegaer fra de fem nordiske landene.

Hva skjer? Hvordan tolker vi vår egen samtid? Hvilke trender må vi ta hensyn til når vi utformer morgendagens gravplasser? Dette var blandt de temaer som ble viet oppmerksomhet under konferansen. Vi vil i det følgende presentere utdrag fra noen foredrag som tok opp spørsmål omkring trendutvikling og hvordan vi kan transformere eksisterende gravplasser gjennom bevaring og utvikling.

Går fra fellesskapsløsninger til å sette individuelle krav
- Tradisjoner og ritualer ligger ikke lenger fast, men er oppe til debatt og forhandling. Det moderne mennesket har oppmerksomheten mot individ og det nære fremfor samfunn og systemer, sa den danske fremtidsforskeren Marianne Levinsen, og fortsatte: mennesker bli i dag påvirket av global kulturutveksling gjennom utdannelse, arbeid og turisme.

Hun introduserte begrepet digitale innfødte verdensborgere, fremtidens unge og barnefamilier er vår tids digitale innfødte verdensborgere: Teknikk og digitale systemer styrer produksjon, kommunikasjon, salg, innkjøp og medmenneskelige relasjoner.

Hva betyr dette for gravferd? Jo, vi får en miks av religioner og ritualer, for eksempel ønske om kirkelig begravelse, men med en annen religiøsitet. Vi kommer til å utvikle nye ritualer med hensyn til gravferdsskikker og måten vi foretar den siste reise på.

Vær god
Tidsånden er preget av ønsket om å gjøre noe godt, redde dyr, kloden, regnskogen, urbefolkningen. En opplever seg selv som en mulig (miljø)belastning og har oppmerksomhet på gjenbruk og resirkulering, også i dødens perspektiv. Dette inkluderer synet på materie og kropp.

Forventningene
Samfunnsutviklingen de siste 100 årene gjør at vi har vent oss til konstant fremgang. Det gjelder for liv og helse, både det fysiske og mentale. Brukerne stiller store krav til service, systemer og de menneskene de møter i forbindelse med gravferd og gravplass. Ulike generasjoner har ulike forventninger. De unge ønsker en interaktiv og intuitiv informasjon som de lett finner frem til på egen hånd. De vil være med å skape sitt eget produkt og prosess både fysisk og digitalt - også for den siste reise.

Tradisjonelle verdier er under press
- Pliktfølelsen om å hegne om graven og slekten er i dag en anakronisme. Vi har en kultur med ekstrem fokusering på nuet og en minnekultur som er i ferd med å bli irrelevant, sa informasjonsleder ved kirkegårdene i København, Stine Helweg.

I en urban kultur er kjerneverdier/ egenskaper ved kirkegårdene som; et verdig areal forbeholdt de døde, gravplass for hele samfunnet, et religiøst rom, en ramme for sorgutøvelse og en ramme for individuell og kollektiv minnekultur satt under press.

- Dødens have blir til dødens park, sa Stine Helweg.
Fornying gjennom bevaring og utvikling
- Hvis et stort mangfold av gravformer er på veg inn, hva betyr det for den prosjekterende landskapsarkitekten, utfordret landskapsarkitekt Rannveig Søndergaard Holm i sitt foredrag.

Som eksempel tok hun utgangspunkt i en tilfeldig valgt gravplass, Lademoen kirkegård i Trondheim. En klassisk gravplass fra 1902, med flere utvidelser over tid.

- Jeg vil vise en mulig fleksibel løsning som vil kunne imøtekomme ønsket om å gå fra det individuelle gravminnet til flere ulike varianter av ulike felles gravformer, sa landskapsarkitekten.

Løsningen innebærer flere faser som hver for seg kan strekke seg over lang tid. Fasene er illustrert i bildene (øverst) og kan deles inn i bevaring, restaurering/tilbakeføring av arealer og utforming av nye gravformer.

Med en bevaringsplan kan en tenke langsiktig og ha en plan for hvilke områder/ objekter som bør bevares for ettertiden og hvilke områder som over tid kan tas ut og tilrettelegges for nye gravformer.

I dette tilfelle, se bilde nr to, har en ved hjelp av et flyfoto fra 1957 dokumentert opprinnelige gravstruktur og veier med tilhørende vegetasjon. Det er et mål å restaurere opprinnelige veier og vegetasjon for å bevare strukturene i anlegget.
Bilde nr tre skisserer muligheten for å imøtekomme nye ønsker og behov. Store arealer på Lademoen kirkegård er her gjort tilgjengelige for nye gravformer som vil kunne imøtekomme individuelle behov og ønsker blant befolkningen i Trondheim. Bildet viser videre et område som er utviklet til en skogsgravplass, som vil kunne ivareta ønsket om å gravlegges i naturen eller naturlikt område.

- Ved å ha en plan for bevaring og utvikling kan vi la glimt av gravplassens historie stå igjen og på den måten la gravplassen fortelle sin historie parallelt med at den imøtekommer tidens utfordringer i dag og i fremtiden, avsluttet Rannveig Søndergaard Holm.
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Gravplassen

Meldingen var: «Styret har valgt å terminere avtalen med ditt firma, Svart på Kvitt».
Gravplassen 10.10.2022
Søppelet hoper seg opp på gravplassene i Narvik. Nå ønsker driftslederen at reglene skjerpes. (Foto: Torgeir Mathisen) Driftsleder, Torgeir Mathisen. (Foto: Privat)
Gravplassen 10.10.2022
Av gravplassloven § 21 følger det at gravplassmyndigheten fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark før vedtektene kunngjøres og trer i kraft.
Gravplassen 10.10.2022
Gravplassen 10.10.2022
Hvert fjerde år arrangerer den nordiske foreningen for gravplasser og krematorier nordisk kongress. 14. - 16. september gikk arrangementet av stabelen i Tampere, Finland.
Gravplassen 10.10.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt