I fjor endte det sentrale oppgjøret mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 8.000 kroner. Da gikk NJ ut med et krav på 10.000 kroner i generelt tillegg. I år har journalistenes forhandlere lagt seg på et mer moderat nivå, men prioriterer samtidig en ny rammeavtale for frilansere.
NJ krever et generelt tillegg på 6.000 kroner til alle medlemmene i NJ/MBL-området. Kravet omfatter også et utjevningstillegg på 3.900 kroner til alle som ved utgangen av 2015 hadde en bransjelønn på 488.000 kroner eller lavere.
HOVEDOPPGJØR NJ/MBL
NJ/MBL-området omfatter knapt 4.000 NJ-medlemmer ansatt i bedrifter tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening
Oppgjøret gjelder fire overenskomster: avis, ukepresse, etermedier og digitale medier.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, hvor det kan forhandles om både økonomi og andre temaer i Journalistavtalen.
Skjæringstidspunktet er 1. april for avis, eter og digitale medier, mens ukepressen har 1. juli.
- Vi ønsker en framtid der mediene fortsatt er sikre og trygge arbeidsplasser for medarbeiderne, sa NJs forhandlingsleder Stein Larsen da journalistenes forhandlingsutvalg overleverte sine krav til motparten tirsdag formiddag.
Samtidig advarte Larsen MBL mot å tvinge gjennom lønnsrammen fra de såkalte frontfagene til LO og MBL. Denne rammen endte i år på 2,4 prosent.
Mest lokalt, men
NJ har et minstelønnssystem som innebærer at det meste av lønnsutviklingen tradisjonelt har vært hentet ut lokalt. Dette systemet har vært under press som følge av svak lønnsvekst i bransjen siden årtusenskiftet.
Grafikken viser lønnsutviklingen for ulike grupper av arbeidstakere i perioden 2005 til 2015, med 2005 som utgangspunkt med verdien 100. MBL-området og hotell- og restaurantbransjen, som er i streik i disse dager, ligger dårligst an blant de aktuelle gruppene. GRAFIKK: NORSK JOURNALISTLAG
Grafikken viser at NJ-medlemmene i MBL-bedriftene har hatt like svak lønnsutvikling som hotell- og restaurantarbeiderne. Deres lønnsoppgjør endte i konflikt, og i disse dager er både hoteller og restauranter stengt på grunn av den pågående streiken.
Forhandlingene mellom NJ og MBL tar utgangspunkt i lønnstatistikken for avisbedriftene. Den gjennomsnittlige bransjelønna for NJ-medlemmene i identiske bedrifter økte med 2,6 prosent i snitt fra 2014 til 2015, til 574.547 kroner. Bransjelønn brukes for å sammenlikne statistikk for ulike sektorer i arbeidslivet og omfatter fastlønn og variable tillegg. Overtid og eventuelle bonuser ikke er medregnet.
Det såkalte overhenget (se faktaramme), som viser lønnsveksten som følger av fjorårets lønnstillegg, er beregnet til 0,7 prosent i 2015. Lønnsglidningen, det vil si lokal lønnsutvikling ut over det som avtales sentralt, er beregnet til 1,4 prosent for NJ/MBL-området i 2015.
En rekke endringskrav
Siden det er hovedoppgjør i år skal partene også forhandle om andre krav enn penger, de såkalte tekstkravene som kan innebære endringer i avtaleverket mellom NJ og MBL. NJs tekstkrav i 2015-oppgjøret kan oppsummeres slik:
Omlegging av ulempesystemet
Revidert rammeavtale for frilansere
Vern av lokale avtaler
Forslag om utvalgsarbeid knyttet til reduksjon av antall overenskomster
TEKNISKE UTTRYKK
Ved lønnsoppgjørene inngår flere faktorer enn rene lønnstillegg i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret:
Lønnsoverheng: Overhenget er forskjellen mellom gjennomsnittslønn ved inngangen og utgangen av et år. Gis lønnstillegg fra 1. april vil tre fjerdedeler (9 måneder) av tillegget regnes med i oppgjøret for det inneværende året, mens en fjerdedel (3 måneder) får virkning først for neste år.
Lønnsglidning: Lønnsglidning beregnes i tillegg til lønnsoverhenget og måler lønnsutvikling som skyldes andre tillegg enn de som blir forhandlet fram som en del av et sentralt tariffoppgjør. Eksempler er ansiennitetsopprykk og andre lokale tillegg.
Kravet om en styrking av frilansernes forhandlingsposisjon står sentralt i årets hovedoppgjør i NJ/MBL-området. NJs krav inkluderer en helt ny rammeavtale for kjøp og salg av frilansstoff.
Rammeavtalen er ment å gi frilanserne et bedre utgangspunkt overfor alle medier, på alle plattformer, elektroniske arkiver og ved stoffutveksling og salg til tredjepart.
Nytt ulempesystem
Når det gjelder ulempesystemet tar NJ til orde for en tekstmessig forenkling og at et timebasert ulempetillegg erstatter dagens morgen-, kvelds- og helgeskjermingstillegg.
NJ ønsker et flatt helgetillegg og en utvidelse av helgebegrepet i avtaleverket, blant annet slik at 1. og 17. mai likestilles med bevegelig helligdag.
NJs krav innebærer en nær identisk skala med timesatser for alle de fire områdene avis, digitale medier, etermedier og ukepressen:
18-21: 70 kroner
21-24: 80 kroner
24-02: 90 kroner
02-05: 100 kroner
05-07: 140 kroner
07-18: 50 kroner på lørdag, søndag og helligdag
Her kan du se dagens ulempesystem
Vil styrke lokalavtalene
NJ er forberedt på å forsvare opparbeidete rettigheter i år. Det skjer blant annet i form av et krav overfor MBL om strengere vern av lokalavtalene. Kravet kommer som en reaksjon på at ledelsen i Egmont, landets største magasin- og ukebladkonsern, i fjor sommer sa opp lokalavtalen med redaksjonsklubben.
Journalistlaget foreslår et nytt punkt som innebærer at alle lokalavtaler i virksomheter som er omfattet av tariffavtale mellom NJ og NHO/MBL skal ha bestemmelser om at lokalavtalen følger bedriftens tariffavtale.
NJ vil også at det blir satt ned et partsammensatt utvalg som innen 1. september 2017 skal utrede om det er grunnlag for å slå sammen de fire overenskomstene for redaksjonelt ansatte i MBL-bedriftene.
Ikke pensjonskrav i år
Tjenestepensjon ble den store nøtten i årets frontfagoppgjør mellom NHO og LO. Det endte med en enighet om at ved at regjeringen - i samråd med partene - skal utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket. NJ avventer derfor en pensjonsavklaring fra myndighetenes side og kommer tilbake til egne krav i kommende oppgjør.
Advokat og leder av arbeidslivsavdelingen i MBL, Anders Aarskog, er forhandlingsleder for MBL i oppgjøret med NJ
Anders Aarskog er forhandlingsleder for MBL i oppgjøret med NJ. På grunn av de pågående forhandlingene har han foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar. Vi oppdaterer saken når MBL har kommet med sine kommentarer til NJs krav.
I mars uttalte Aarskog følgende til Journalisten:
- Det er overordnede er at vi trenger et ytterst moderat oppgjør, når det gjelder økonomi. Et oppgjør som sikrer handlefrihet for omstilling for virksomhetene, og rom for lokale tilpasninger.
NJs forhandlingsleder Stein Larsen (t.v.) bretter opp ermene ved starten av årets lønnsforhandlinger med MBL tirsdag. Fra høyre på andre siden av bordet finner vi MBLs forhandlingsleder Anders Aarskog, nestleder i MBLs styre Tove Nedreberg (Adresseavisen), Eirik Hoff Lysholm (Mentor Medier/Dagsavisen), Geir Engen (MBL) og Einar Hålien (Schibsted). Foto: Bjørn Åge Mossin
