Journalistlaget trekker blant annet fram:
Mange avisabonnenter bor i områder der det ikke finnes bredbånd eller annen tilfredsstillende nettdekning for å følge avisenes digitale utgaver.
Digital mediebruk forutsetter utstyr og en teknisk kompetanse som mange abonnenter ikke har.
Betalingsviljen for digitale abonnementer er langt lavere enn for papiravisene.
Annonseinntektene er langt lavere på nett enn fra papiravisene.
Konkurransen er langt tøffere på nett enn papir. Nettet er et globalt marked der internasjonale giganter setter premissene i konkurransen om annonseinntektene, og folks tid og penger.
NJ peker videre på at mediehusene fremdeles i snitt får tre fjerdedeler av inntektene fra papiravisene, og selv om det de siste årene har vært endringer i brukervaner og betalingsvilje for digitale løsninger, mener NJ at regjeringen legger opp til et urealistisk høyt tempo i overgangen fra papir til digitalt.
«Samfunnet og bransjen trenger mer tid, og i denne perioden er det viktig at myndighetene tar infrastrukturkravet i Grunnloven §100 på alvor, og ikke føre en politikk som bryter med intensjonen i §100 - og med de mediepolitiske målsettingene, slik de blant annet er formulert i Mediefinansieringsmeldingen», konkluderer organisasjonen.
Image-text:
Norsk Journalistlags landsstyre samlet til sitt første møte på vårparten i år. Foto: Kristine Lindebø
