Hvis du tråler norske nettaviser opplever du dekadansen daglig. Svært få journalister i Norge i dag skriver om viktige tema. Det meste jeg leser av avisartikler, og debatter jeg ser på fjernsyn og i radio, bærer preg av overflatisk tøv.
Den fjerde statsmakt har blitt til en trussel mot demokratiet. Når maktmennesker ikke stilles kritiske spørsmål, men bejubles, lever vi farlig. Siste eksempel på journalisters ukritiske persondyrking er milliardæren Olav Thons nylig avholdte bryllup. Ikke et eneste kritisk spørsmål klarte norske journalister å hoste opp, så vidt jeg klarte å registrere. Herregud!
Hva er politikk? Jeg vil tro en gjennomsnittlig journalist vil svare meningsmålinger. For det er stort sett ikke politiske spørsmål som blir debattert i radioprogrammet «Dagsnytt atten» og lignende debattprogrammer. Det dreier seg stort sett om lederdebatter og persontema; - gjør Jonas Gahr Støre en god nok jobb med tanke på at meningsmålingene viser tjuetallet? Og så videre.
Vi må ikke glemme de såkalte politiske kommentatorene. NRKs Magnus Takvam og hans likesinnede har ikke sagt et fornuftig ord om norsk politikk siden Gro Harlem Brundtland regjerte som statsminister på nittitallet. De fleste politiske kommentatorer bryr seg i dag stort sett ikke om annet enn meningsmålinger og enkeltpersoners evne til å sanke stemmer. De politiske kommentatorene er ikke annet enn en gjeng kaklehøns som ødelegger den politiske debatten med svada. Herregud igjen!
Samfunnsrefseren Georg Johannesen uttalte en gang at det mest fornuftige ville være om VG kom ut en gang i året med tanke på at det ikke står et eneste fornuftig ord i avisen til daglig. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Mens jeg skriver dette frontes en sak med denne overskriften øverst på nettsiden av VG: «Slik lager du den perfekte uteplassen».
Det VG glemte var utedassen; «Slik lager du den perfekte utedassen», kan bli neste VG-artikkel. «Nå er det på moten med utedass igjen», er en annen mulighet. Og VG er perfekt til å tørke seg bak med!
Dagbladet har kommentatorer som fronter feminisme. Men på nett er Dagbladet den mest sexistiske avisen i Norge, spør du meg. Mens jeg skriver dette er en sak med denne overskriften øverst på nettsiden: «Slik svarer hun på sexkritikken».
Svenske Tove Lo har tatt verden med storm. Lenge før hun platedebuterte, skrev hun populære låter for andre artister. Da hun først entret scenen selv, ble det litt av et oppstyr. Nå forsvarer hun bråket, kan Dagbladet melde. Selv venter jeg på at kvinner sammen skal ta et oppgjør med en avis som på nettsiden bevisst bruker sex for alt det er verdt i salgsøyemed. Dagbladet er en kvinnefiendtlig avis!
Speiler norske journalister bredden i sportsverdenen? Det ser ikke sånn ut. Fotball dominerer fullstendig. Aftenposten er ikke et hår bedre enn andre aviser. Øverst på nettsiden mens jeg skriver dette er denne nyheten: «Ødegaard trapper opp klubbjakten: - Han er i en fin situasjon».
Martin Ødegaard var forrige fredag på besøk hos La Liga-klubben Real Sociedad, kan Aftenposten melde. Som om det er å ta vesentlighetskriteriet i journalistikk på alvor. Aftenposten og sladrebladet Se og Hør er to sider av samme sak, spør du meg.
Når vi mangler ideer, og ting å skrive om, skriver vi om ingenting. Det er trenden blant norske journalister i disse dager. Øverst på nettsiden til NRK mens jeg skriver dette er en video med denne overskriften: «Lørdagsrådets samlivsskole: Er det innafor med colakjøleskap på soverommet?». En annen video har denne overskriften: «Skogens konge på flisehandel i Lillehammer».
«Make America great again», har president Donald Trump som slagord. Jeg vil slå et slag for den gode gammeldagse journalisten som ser maktpersoner i kortene og som ustanselig stiller kritiske spørsmål. «Make norwegian journalism great again!».
Image-text:
«Når maktmennesker ikke stilles kritiske spørsmål, men bejubles, lever vi farlig», skriver Aksel Steinsvåg. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
