Fagpressenytt

- Vi bruker i dag alltid navigert kirurgi for svulstene som sitter inne i hjernen og nesten alltid for de svulstene som sitter på utsiden av hjernen, sier Einar Vik-Mo til Hold Pusten.
Han er hjernekirurg ved OUS og forteller at innføringen av navigert kirurgi har vært en stille revolusjon som skyldes en gradvis forbedring av systemene for navigasjon og bildebehandling.
- Bildebehandling er kommet mer inn i kirurgien, og det er blitt et anvendelig verktøy for oss kirurger, sier han.
- Før et inngrep bruker vi MR- og CT-bilder for å visualisere og å tenke hvordan vi skal gjøre en operasjon.
De samme bildene anvendes deretter under inngrepet som et kart, og ved hjelp av optisk eller magnetisk navigasjon vet kirurgene akkurat hvor i hjernen de befinner seg under operasjonen.

Et viktig hjelpemiddel
Ansvaret for den tekniske biten av navigasjonssystemene er det Morten Olsen som har. Han er avdelingsingeniør ved Medisinsk-teknologisk avdeling på Rikshospitalet.
- Jeg har hatt dette ansvaret siden jeg startet her i 2009, og siden jeg begynte, har jeg sett en forandring i hvordan kirurgene ser på denne teknologien, sier han til Hold Pusten.
- Det er i dag et viktig hjelpemiddel for dem.
Han forklarer at bildene som ligger til grunn for operasjonene, ofte er en fusjon av CT- og MR- bilder.
- De legger CT-bildene med de anatomiske strukturene og MR-bildene med det myke vevet oppå hverandre slik at de får et veldig godt bilde av hodet, forklarer han.
- Kirurgene legger deretter bildene inn i programvaren hvor de kan markere av tumor eller hva de ønsker å se i denne bildemassen.
Når kirurgene er ferdige med å behandle bildene og å planlegge inngrepet, sendes bildene til en sentral server som hele OUS deler.
- Slik at hvis kirurgen her på Rikshospitalet er usik