BUSKAP
12.12.2016
Norge er i en unik situasjon fordi vi er fri for mange smittsomme sjukdommer hos storfe som resten av Europa sliter med. Nå vil vi gjøre norske storfe enda friskere!
En samlet storfenæring har startet opp et kontrollprogram for å redusere utbredelsen av smittsom hoste og diaré hos melk- og kjøttfe. Sammen med krav til smittebeskyttelse skal kontrollprogrammet danne grunnlaget for å innføre «Helsestorfe», som vil være et kvalitetsstempel ved salg av livdyr.
Hva er kontrollprogrammet?
Kontrollprogrammet for de to virussjukdommene Bovint Respiratorisk Syncytialvirus (BRSV) og Bovint Coronavirus (BCoV) har startet. Kontrollprogrammet bygger på to hovedprinsipper; bedre smittebeskyttelse i storfebesetningene generelt og kartlegging av smittestatus i den enkelte besetning.
Beslutningen om å etablere kontrollprogrammet er basert på kunnskap som baserer seg på norsk forskning gjennomført av NMBU, Tine, Animalia og Veterinærinstituttet. Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV (livdyromsetning, personell inn og ut av besetningen samt utstyr) vil det være mulig å få til en betydelig reduksjon av sjukdommene disse virusene forårsaker
Hvorfor er programmet startet?
BRSV og BCoV er virus som har vært i Norge i flere år. Ved å la virus fortsette å spre seg (ukontrollert) i norsk storfepopulasjon, slik som det gjør nå, vil ca. 200 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd.
Forskning fra NMBU viser at ca. 40 prosent av alle grønne besetninger vil bli smittet med virus i løpet av et år hvis virus spres ukontrollert rundt i landet. Av mjølkebesetningene vil det si ca. 1500 besetninger. I tilegg til kostnadene knyttet til de klinisk tilfellene, vil subkliniske tilfeller også utgjøre en betydelig kostnad for de produsentene som rammes. vilkoste Luftveislidelser og diaré står for ca. 75 prosent av helsekortregistreringer hos kalv. Hvert år dør mellom 5 000-10 000 kalver av slike sjukdommer. Beregnet økonomisk tap vil ligge mellom 25 og 50 millioner kr pr. år. Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Det er altså kort oppsummert fire hovedgrunner til at storfenæringa starter kontrollprogrammet; bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse og dyre
Gå til medietHva er kontrollprogrammet?
Kontrollprogrammet for de to virussjukdommene Bovint Respiratorisk Syncytialvirus (BRSV) og Bovint Coronavirus (BCoV) har startet. Kontrollprogrammet bygger på to hovedprinsipper; bedre smittebeskyttelse i storfebesetningene generelt og kartlegging av smittestatus i den enkelte besetning.
Beslutningen om å etablere kontrollprogrammet er basert på kunnskap som baserer seg på norsk forskning gjennomført av NMBU, Tine, Animalia og Veterinærinstituttet. Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV (livdyromsetning, personell inn og ut av besetningen samt utstyr) vil det være mulig å få til en betydelig reduksjon av sjukdommene disse virusene forårsaker
Hvorfor er programmet startet?
BRSV og BCoV er virus som har vært i Norge i flere år. Ved å la virus fortsette å spre seg (ukontrollert) i norsk storfepopulasjon, slik som det gjør nå, vil ca. 200 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd.
Forskning fra NMBU viser at ca. 40 prosent av alle grønne besetninger vil bli smittet med virus i løpet av et år hvis virus spres ukontrollert rundt i landet. Av mjølkebesetningene vil det si ca. 1500 besetninger. I tilegg til kostnadene knyttet til de klinisk tilfellene, vil subkliniske tilfeller også utgjøre en betydelig kostnad for de produsentene som rammes. vilkoste Luftveislidelser og diaré står for ca. 75 prosent av helsekortregistreringer hos kalv. Hvert år dør mellom 5 000-10 000 kalver av slike sjukdommer. Beregnet økonomisk tap vil ligge mellom 25 og 50 millioner kr pr. år. Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Det er altså kort oppsummert fire hovedgrunner til at storfenæringa starter kontrollprogrammet; bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse og dyre
