Bravo-utblåsningen inntreffer på oljeplattformen Ekofisk, Anders Langes parti skifter navn til Fremskrittspartiet og Klassekampen blir dagsavis.
Mer uavhengighet
I Journalisten har fjærpennen i tittelhodet blitt lilla, typene er svarte. Thorbjørn Wale er redaktør. Det er fem år siden redaktørforeningen og journalistlaget begynte å gi ut bladet i fellesskap. Fjorårsdriften ga et overskudd på 26.000 kroner. Gjennomsnittsopplaget er 3 284 eksemplarer. Abonnementsprisen 70 kroner.
Partipresse og redaksjonell uavhengighet debatteres i spaltene. Redaktør i Nordlys, Reidar Nielsen, argumenterer for at journalistisk redelighet og objektivitet også må gjelde når det er valgkamp. Han mener ellers utviklingen er positiv.
Avisene har fjernet seg noe fra partiene og tillegger journalistiske prinsipper større vekt.
Nils E. Øy (t.v.) og Thorbjørn Wale samarbeidet om å lage Journalisten fra 1977 til 1979. FOTO: ERIK VEIGÅRD
I en kronikk advarer Ragnar Larsen, journalist i Oppland Arbeiderblad, om at bindingene fortsatt er der, selv om den nære tilknytningen til partipolitikken er i ferd med å løses opp.
Nødvendigheten av at pressen må være fri og ubundet har dessverre ikke gått opp for alle. En av dem er stortingsmann Faremo med sin idé om å legge avisene under folkevalgt forvaltning. Dette er en livsfarlig ide.
Opplagsøkning
Det er gått åtte år siden produksjonsstøtten ble innført og Journalisten presenterer den siste fordelingen. Arbeiderbladet topper med drøyt 4,8 millioner i støtte. Varden på andre plass er tilgodesett med 1,4 millioner. De meningsbærende avisene Nationen, Vårt Land og Dagen får fra drøyt en million til litt under halve. Klassekampen er langt nede på lista med 89 500 kroner i støtte.
Samtidig opplever dagspressen ny opplagsrekord. 131 aviser går fram. Størst vekst har VG med pluss 6 641, fulgt av Aftenposten med 4 963 og Dagbladet med 4 713. Men noen har tilbakegang. Arbeiderbladet sliter tyngst med minus 1 831.
JOURNALISTEN 1917-2017
Journalisten ble etablert i januar 1917 som organ for Kristiania Journalistklub, fra 1936 som blad for Norsk Presseforbund og fra 1984 som organ for Norsk Journalistlag.
19. desember 2014 utkom siste nummer av Journalisten på papir. I de sju siste papirutgavene så Journalisten tilbake på bladets 98-årige historie.
Artiklene ble skrevet av daværende Journalisten-reporter Kathrine Geard, som sluttet i bladet ved årsskiftet 2014/15. I januar 2017 utgir hun og tidligere kollega Leif Gjerstad bok om Journalistens 100-årige historie.
Les tidligere publisererte saker i denne serien:
Artikkel nr. 1
Artikkel nr. 2
Artikkel nr. 3
Artikkel nr. 4
Politikk
I Oslo Journalistklubb strides det om klubben skal engasjere seg i politiske spørsmål utenfor den pressefaglige sfære. På årsmøtet kommer dette til uttrykk i en debatt rundt formålsparagrafen og i et forslag om å slutte seg til Faglig 1. Mai Fronts arrangement, som avvises. Tidligere NJ-formann Ole E. Hoemsnes hevder at politisering kan sprenge organisasjonen.
Journalistorganisasjonenes styrke gjennom alle år har vært at de har klart å heve seg over politisk dilettanteri og resolusjonsstrid. Hvis resolusjonsmakerne nå får overta mer og mer vil jeg ikke utelukke at også journalistorganisasjonen splittes eller sprenges før eller senere.
Likestillingskampen er også synlig i spaltene. Initiativtaker og Aftenposten-journalist Gerda Vislie skriver om Engebret-bevegelsen som fikk navnet etter restaurant Engebret, der det første møtet med spørsmålet Kvinner i Oslopressen og NRK - har vi noe å snakke om? ble arrangert. Det hadde de.
Mange følte seg diskriminert og tilsidesatt på en eller annen måte, lønnsmessig, karrieremessig og når det gjaldt representasjon i våre faglige fora.
Vislie skriver også at Journalistens redaktør ble gjenstand for Engebret-bevegelsens unisone hyllest fordi Wale alltid hadde stått på for dem i tunge stunder både i Journalistens spalter og i andre fora.
Etikk og teknikk
På NJs landsmøte dette året blir et forslag om å fjerne de økonomiske særfordelene knyttet til pressekortet diskutert. (Kortet var en gratisbillett til f.eks. museer, kino, idrettsarrangementer osv.) Blant siterte debattanter er Terje I. Olsson, som på slutten av 90-tallet ble journalist i fagbladet. Han mener landsstyret også burde se på andre ytelser til journalister. Som gratisreiser med fly og båt. Men saken blir sendt videre til høring blant medlemmene.
En slik enerett for grafikerne vil direkte føre til merarbeid og vanskeliggjøring av prosessen for journalister
Et annet sentralt spørsmål er den harde striden rundt innføring av elektroniske innskrivings- og redigeringssystemer, og avtalene rundt dette.
Et forlik mellom Arbeidsgiverforeningen og Norsk Grafisk Forbund innebærer at skjermer i teknisk avdeling skal være forbeholdt grafisk faglært arbeidskraft. Men grafisk hevder likevel at de har enerett til å betjene alle skjermer, uansett avdeling. NJ mener på sin side at journalistene har rett til å utføre det som i realiteten er tradisjonelt journalistisk arbeid, men nå med nye arbeidsredskaper.
Når det fullt utviklede skjermsystemet står på plass - vil en slik enerett for grafikerne direkte føre til merarbeid og vanskeliggjøring av prosessen for journalister. Dette må vi gardere oss mot i dag ved å insistere på at avtalen med oss på dette punkt overholdes til punkt og prikke.
Forsto frykten
Samtidig er det forståelse blant mange journalister for at typografene er redde for jobbene sine.
I debatten er de seinere Journalisten-redaktørene Ludwig Wannemacher og Jan Otto Hauge aktive. Hauge tror ikke typografene vil holde den nye teknikken ute, men at de frykter at faget blir overflødig.
Wannemacher går i rette med dem som sier avisene bare er opptatt av å tjene på den nye teknikken.
Utviklingen har tvunget også Journalisten over til fotosats og offsettrykk
For en del av oss er det nødvendig å få teknikk som kan spare penger - slik at avisen kan overleve.
Ny teknologi setter også sitt preg på fagbladet. Utviklingen har tvunget også Journalisten over til fotosats og offsettrykk, melder bladet i september.
For et blad med små sider og forholdsvis stor tekstandel er det ikke bare fordeler ved å forlate blysats, får leserne vite. Overgangen endrer litt på bladets stil, selv om man har valgt typer som ligner de gamle.
Skarp debatt
Som Ny Tid-journalist er Jan Otto Hauge involvert i årets største nyhetssak her hjemme. Listesaken. I august går politiet til razzia mot Ny Tids lokaler og beslaglegger lister med 600 navn over ansatte i de hemmelige tjenester som var samlet inn fra åpne kilder av SVs Ivar Johansen. Hauge og Ingolf Håkon Teigene er journalistene på saken.
Hendelsen fører til skarp debatt i pressen og i presseorganisasjonene. En pressemelding fra NJ som kritiserer påtalemaktens aksjon mot Ny Tid vekker reaksjoner.
Annonsene i Journalisten handlet ikke bare om stillinger på denne tida.
Flere klubber mener NJ uttalte seg for bastant i en betent politisk sak. To tidligere NJ-ledere, Adolf Skjegstad og Ole E. Hoemsnes advarer mot å drive hets mot politiet. Aftenposten skriver på lederplass at Ny Tid har misbrukt pressefriheten. Høyres Pressebyrå mener NJ har vist mangel på respekt for politiet. Fra Dagbladet og andre får imidlertid NJ full støtte.
Annonseklage
På tampen av året klaget styret i NRKs redaksjonsklubb på at Journalisten har tatt inn en annonse for mannfolkbladet Express, et blad som bevisst og på et spekulativt grunnlag bruker kvinnekroppen som objekt i salgsfremmende øyemed. Arbeidsutvalget i NJ drøftet klagen. Men svarer at eierne ikke kan blande seg inn.
Redaksjonen i Journalisten har samme redaksjonelle frihet som andre medier.
1977: Stillingskrig om bruk av ny teknologi og Engebret-bevegelsens kamp mot kvinnediskriminering ble sentrale temaer i Journalisten.
