Vi har i tidligere artikler om vedfyrte nærvarmeanlegg, tatt for oss virkemåten på et overordnet plan. I denne saken ser vi nærmere på de spesifikke systemkomponentene, som gjør anlegget kapabelt til å jobbe med god virkningsgrad. Som rådgiver i saken har vi snakket med teknisk medhjelper på Wigers anlegg, Erik Bjerke.
- Jeg har én fot i landbruket og den andre i yrkesretninga som ingeniør, og har hatt interesse for alternative løsninger til å fyre med strøm i mange år. Hjelpen jeg har ytt venner og bekjentskaper i utforming av vedfyrte fjernvarmeanlegg, er dog kun en hobby. Inspirasjonen bak konstruksjonen er hentet fra land som Sverige og Tyskland, ispedd litt kreativitet, forteller Bjerke, og legger til at satsinga på slike anlegg, er bemerkelsesverdig mye større i nabolandene.
- Jeg undres egentlig på hvorfor vi ikke i større grad, har fått øynene opp for teknikken her hjemme på berget. Vedfyring som energikilde for vannbåren varme er både rimelig, enkelt og krever lite infrastruktur, sammenliknet med alternativene, hevder han.
FyrrommetFor mange vil det være aktuelt å bygge inn fyringsanlegget i et eksisterende rom, gjerne i driftsbygningen på gården, eller i ett av bolighusene, slik Bjerke selv har gjort.
- Mange vil nok foretrekke å bruke et eksisterende rom som fyrrom. Dette skaper selvsagt noen utfordringer, byggteknisk sett. Vedkjelen her har ei effekt på 25 kWh og et ileggsvolum på 120 liter ved. Røykrøret er koblet på husets eksisterende lecapipe, og akkumulatortankene rommer 2 000 liter. Vi hadde opprinnelig planlagt 3000 liter vannvolum, men plassbegrensninger gjorde det umulig å få plass til en så stor tank i fyrrommet. Det er aldri feil å overdimensjonere akkumulatorvolumet. Det tar riktignok lengre tid å varme vannet i systemet, men til gjengjeld har du et så stort lagervolum, at en sjeldnere må fyre, presiserer Bjerke, og legger til at han planlegger å sette inn en ekstra akkumulatortank i naborommet, sjøl om dette krever fordyrende overføringer som pumper og styreelektronikk.
De branntekniske betingelsene for etablering av fyrrom er definert gjennom plan- og bygningsloven.
Driftsbygninger i landbruket er klassifisert etter risikoklasse 2, sammen med industribygg, lager, kontorlokaler og parkeringshus. Hva angår brannklasse, defineres driftsbygningen under brannklasse 1, om den har inntil to etasjer. For fyrrom i bygg med brannklasse 1, med innfyrt effekt mellom 50 og 100 kwh, må fyrrommet bygges etter brannmotstand B30/EI 30 til skillende konstruksjoner. Dette betyr at det skal kunne brenne i minst 30 minutter inne i fyrrommet, før brannen klarer å spre seg videre i bygningen. Erik har selv bygd etter brannklasse B30.
- Vi har kledd vegger av trereisverk og bjelkelag med to lag branngips. Dørene må være selvluk
