sykepleier, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Per Kristian Haugen
forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Tenk deg at du er en livsglad tiåring. Du har to foreldre som er glad i deg, du går på skolen og du er sammen med venner på fritiden. Mamma og pappa følger deg opp på en god måte; du har matpakke med på skolen, du får hjelp med leksene og du blir fulgt til aktiviteter etter skoletid.
Så merker du at noe forandrer seg. Pappa har blitt mer fraværende i det siste, han er ikke med på fotballkamper lenger, han glemmer avtaler dere har gjort og han blir ofte irritert for ubetydelige ting. Du får ingen forklaring på det som skjer, kanskje fordi ingen har noen forklaring. Ennå.
Du begynner å tro at pappa ikke er glad i deg lenger, og du begynner å bli lei deg fordi du ikke vet hvorfor. Du skjønner ikke hvorfor mamma og pappa krangler mer og mer. Det går dårligere på skolen fordi du ikke klarer å konsentrere deg. Du sliter med å ha det bra
