Og datoer er viktige. Enten det gjelder femårsjubileet med kjæresten eller dagen du skal i jobbintervju. Du burde ha rimelig koll på dag, måned og selv årstall for å henge med i dagens samfunn.
Men når ble det egentlig sånn her i Norge?
Gammel romersk kalender
Norge følger i dag, i likhet med de fleste andre land, den gregorianske kalenderen som har 52 uker, 12 måneder og 365,24 dager i året og skuddår hvert fjerde år.
Denne kalenderen stammer igjen fra den julianske kalenderen som den romerske keiseren Julius Cæsar innførte 46 år f.Kr.
Den julianske kalenderen ble innført i Norge sammen med kristningen av landet.
Men før vi går litt nærmere inn på kalenderen vi bruker i dag: Drev nordmenn med tidsregning før kristningen?
Kongenes regjeringstid
En illustrasjon av Harald Hårfagre fra det islandske manuskriptet Flateyjarbók (Flatøybok) fra midddelalderen. (Bilde: Flateyjarbók/Offentlig domene)
Jón Viðar Sigurðsson, professor i historie ved UiO, kan fortelle at nordmenn brukte kongenes regjeringstid som overordnet tidsregning. Det gjelder for perioden fra omtrent 900- til 1450-tallet.
- Det var en ganske komplisert form for tidsregning, sier Sigurðsson til forskning.no.
- Med kongenes regjeringstid som eneste kronologiske utgangspunkt ble det for eksempel vanskelig for sagaforfatterne, forteller Sigurðsson.
Sagalitteraturen beskriver historiske hendelser fra Norden, særlig fra Norge og Island.
Sigurðsson trekker fram eksempler fra Landnámabók som forteller om den første bosetningen på Island. For å tidfeste når landet ble gjort krav på, henviste forfatteren deriblant t
