Lønn er et pengekrav som privatpersoner i utgangspunktet skal kunne klare å inndrive på egenhånd. Det er i dag lagt opp til et system for inndrivelse av pengekrav som skal gjøre det enkelt og tilgjengelig for mannen i gata å selv drive inn sine krav. Lovgiver har tatt grep for å særlig ivareta ansattes muligheter til å inndrive og sikre sine lønnskrav, blant annet i konkurslovgivningen og gjennom lønnsgarantiloven.
Dersom kravet ditt overstiger 125 000 kroner, vil fremgangsmåten være noe annerledes enn hva som fremgår av denne artikkelen. Du kan kontakte Econas arbeidslivsavdeling for å få bistand hvis du har et lønnskrav som overstiger dette beløpet.
I utgangspunktet skal du ha lønnen som du etter arbeidsavtalen har krav på. Dette følger av prinsippet om ytelse mot ytelse i et kontraktsforhold. Slik kan du gå frem for å få lønnen du mener at du har krav på, og som arbeidsgiver ikke har betalt deg:
Først må det sendes et påkrav
Det første steget i en inndrivelsesprosess er å sende et påkrav til den som skylder deg penger. Dette er uavhengig av årsaken til at arbeidsgiver ikke har betalt. Før du sender et mer formelt krav til arbeidsgiver, bør du snakke med arbeidsgiver. Har det skjedd en feil ved utbetalingen, så får arbeidsgiver mulighet til å ordne opp, eller dere kan bli enige om hva som er riktig lønn.
Et påkrav er et brev som du sender til arbeidsgiver der du forklarer at du ikke har fått utbetalt lønnen eller feriepengene du har krav på. Det er viktig at du oppstiller kravet på en ryddig måte, og at du dokumenterer det så godt det lar seg gjøre. I brevet skriver du også hvorfor du har krav på lønn. Det er viktig at du i påkravet informerer om at kravet vil forfølges rettslig hvis betaling uteblir, og at ytterligere renter og omkostninger vil påløpe. Du kan også be om at arbeidsgiver tar stilling til kravet og grunnlaget for det.
Arbeidsgiver må gis rimelig tid til å betale kravet. Det vanlige er å sette en betalingsfrist på to uker.
Påkravet sendes rekommandert og i vanlig postgang. Husk at hvis bedriften er et AS, skal påkravet sendes til firmaets adresse. Er firmaet er enkeltpersonforetak, skal det sendes til arbeidsgivers private adresse. Informasjon om organisasjonsform og adresser er å finne i Brønnøysundregistrene (brreg.no).
Hvis arbeidsgiver utbetaler kravet etter at påkravet er mottatt, slutter prosessen her. Hvis ikke kan det hende at arbeidsgiver bestrider kravet og kommer med en begrunnelse for hvorfor kravet bestrides, eller unnlater å svare på påkravet. Du må da ta videre skritt dersom du vil inndrive lønnskravet. Hva som er det neste steget i inndrivelsesprosessen, er avhengig av årsaken til at arbeidsgiver ikke betaler.
Hvis arbeidsgiver ikke vil betale
Hvis det er uenighet om kravet, og arbeidsgiver derfor ikke vil utbetale lønnskravet, er det viljen det står på. Ved manglende betalingsvilje er forliksrådet det neste steget i prosessen. Dette er mest aktuelt i de tilfellene der arbeidsgiver faktisk har bestridt kravet og kommet med en begrunnelse.
Forliksrådet
Forliksrådet er en offentlig meklingsinstans som kan hjelpe deg med å løse konflikter eller tvister gjennom megling. I noen tilfeller kan forliksrådet avsi en dom for kravet ditt.
Hvis du ønsker å bringe inn en sak for forliksrådet, må du sende inn en forliksklage. Det er viktig at du først har sendt inn et påkrav. Man kan kontakte forliksrådet direkte for å få veiledning i forbindelse med utformingen av en forliksklage og selve behandlingen i forliksrådet. Det finnes også standardiserte skjemaer som kan brukes i de fleste tilfeller. Skjemaer og kontaktinformasjon finner man på www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad.
Forliksrådsbehandling koster fra 1. januar 2019 kr 1 150,-. Det er den som tar ut forliksklagen, som må dekke rettsgebyret. Man kan kreve tilbake rettsgebyret i forliksklagen. Det er allikevel en risiko for at man må betale rettsgebyret selv.
Hvor du skal sende forliksklagen, avgjøres av arbeidsgivers adresse. Hvis arbeidsgiver er et AS, skal klagen sendes til det forliksrådet hvor selskapet har sitt hovedkontor. Er arbeidsgiver et enkeltpersonforetak, skal forliksklagen sendes til det forliksrådet der arbeidsgiver bor.
En dom fra forliksrådet vil være et tvangsgrunnlag som gir grunnlag for at namsmannen kan inndrive kravet dersom skyldneren fremdeles ikke betaler. En dom fra forliksrådet kan ankes inn for tingretten. Det må i dette tilfellet tas ut stevning direkte for tingretten. I slike tilfeller anbefaler vi at du tar kontakt med Econas arbeidslivsavdeling for videre bistand.
Hvis arbeidsgiver ikke kan betale
Hvis det ikke er penger i selskapet til å betale ut lønnskravet, har ikke virksomheten betalingsevne. Ved manglende betalingsevne er neste steg enten å ta saken videre til namsmannen eller å sende et konkursvarsel. Konkursvarsel kan også være aktuelt der arbeidsgiver ikke svarer eller på noen måte tar stilling til kravet. Det er viktig å ikke vente for lenge hvis du mistenker at arbeidsgiver mangler betalingsevne, fordi du da risikerer å miste muligheten til å få kravet dekket gjennom lønnsgarantiordningen.
Lønnsgarantiordningen
Lønnsgarantien skal sikre at arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag som arbeidstakeren har til gode, men som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale. Ordningen er statlig og administreres av NAV. Hvem som kan få dekket sine lønnskrav gjennom ordningen, og hva som dekkes, følger av lønnsgarantiloven (lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.).
For lønns- og feriepengekrav gjelder tidsfrister for hvor gamle kravene kan være for at de skal kunne dekkes av lønnsgarantien. I tillegg er det begrensninger i hvor store krav som dekkes. Du bør derfor ikke vente for lenge med å handle hvis du mistenker at arbeidsgiver mangler betalingsevne. Mer informasjon om NAV Lønnsgaranti finner du på www.nav.no
Særregler for daglig leder
Hvis du som daglig leder har et utestående lønns- og/eller feriepengekrav hos arbeidsgiver, finnes det særregler i lovgivningen. Dette temaet behandles ikke i denne artikkelen. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med Econas arbeidslivsavdeling hvis du har eller tidligere har hatt stilling som daglig leder i selskapet der du har et utestående krav.
Namsmannen
Namsmannen er en offentlig instans som har tvangsmyndighet til å beslaglegge og selge arbeidsgivers eiendeler for å drive inn lønnen din. Hvis arbeidsgiver ikke har bestridt kravet, kan påkravet utgjøre et tvangsgrunnlag. Namsmannen kan bistå i å inndrive et pengekrav der det foreligger tvangsgrunnlag.
Når du skal inndrive et pengekrav gjennom namsmannen, må det være sendt ut varsel før utleggsbegjæring. Skjemaer finner du påwww.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad. Etter at fristen for varselet har gått ut, må man sende en begjæring om utlegg til namsmannen. Du kan ta kontakt med namsmannen for å få veiledning i hvordan du skal gå frem, og hvordan du fyller ut skjema for utleggsbegjæring.
Utleggsbegjæringen skal som hovedregel sendes til namsmannen der arbeidsgiver holder til, se over under punktet om forliksrådet. Når du begjærer et utlegg, må du som saksøker betale et beløp som er 1,7 ganger rettsgebyrets størrelse. Dette utgjør fra 1. januar 2019 kr 1 955,-. Den som har begjært utleggsforretning, har ansvaret for å betale rettsgebyret, men kan kreve at skyldneren dekker kostnadene.
Når arbeidsgiver har uttalt seg om utleggsbegjæringen eller fristen har utløpt, bestemmer namsmannen om det skal avholdes utleggsforretning. For mer informasjon om prosessen videre ved utlegg i gjenstand eller utleggstrekk, kan man kontakte namsmannen for veiledning. Hvis resultatet er intet til utlegg, se videre om konkursvarsel og konkursbegjæring.
Konkursvarsel og konkursbegjæring
For å kunne slå arbeidsgiver konkurs, er det et krav at arbeidsgiver er insolvent.
Et konkursvarsel kan tidligst sendes fire uker etter at påkravet ble sendt. Arbeidsgiver må ha lovbestemt regnskapsplikt, og det er vilkår at kravet må være klart og forfalt. I konkursvarselet må arbeidsgiver gis en ny betalingsfrist på to uker. Det må i varselet informeres om at konkursbegjæring sendes hvis betaling uteblir, og at manglende betaling vil være å anse som en konkurspresumpsjon. Mal for konkursvarsel er å finne på Konkursrådets internettside www.konkursradet.no, og informasjon om fremgangsmåten ved konkurs på www.domstol.no. Varselet må sendes i to eksemplarer til arbeidsgivers lokale hovedstevnevitne, som vil forkynne konkursvarselet for arbeidsgiver. Forkynnelsesgebyret er fra 1. januar 2019 på kr 575,-.
Hvis arbeidsgiver ikke har betalt innen betalingsfristen fastsatt i konkursvarselet, er neste skritt å sende en konkursbegjæring. Tingretten må motta konkursbegjæringen innen to uker etter at betalingsfristen i konkursvarselet løp ut. En arbeidstaker som ønsker å slå en arbeidsgiver konkurs, må ikke betale noe for selve konkursbehandlingen. Men man risikerer å måtte betale arbeidsgivers saksomkostninger hvis det ikke åpnes konkurs. Det er altså viktige frister å overholde og en viss prosessrisiko når man begjærer en arbeidsgiver konkurs. I slike tilfeller anbefaler vi at du tar kontakt med Econa for videre bistand.
Foreldelsesfrist
Et lønns- og feriepengekrav foreldes tre år etter forfallsdatoen. Forfallsdatoen for et lønnskrav er når lønnen etter avtale skulle vært utbetalt. Ferieloven inneholder nærmere regulering for forfallstidspunktet for feriepenger. Foreldelsesfristen avbrytes i henhold til foreldelsesloven blant annet av erkjennelse fra skyldneren eller når fordringshaveren tar rettslige skritt. Rettslige skritt er enten at arbeidsgiver klages inn for forliksrådet, eller at arbeidsgiver begjæres konkurs. Det er viktig å merke seg at et påkrav i seg selv ikke avbryter foreldelsesfristen.
Du kan kontakte Econas advokater for spørsmål og bistand i forbindelse med inndrivelse av lønn og feriepengekrav.
Oppsummert når du ikke får lønn
Betalingsevne påkrav - namsmannen/erkjennelse/konkursvarsel - konkursbegjæring. Her er det særlig viktig å merke seg fristene som gjelder.
Betalingsvilje påkrav forliksrådet namsmannen
Påkrav (to ukers frist) - varsel om utleggsbegjæring (to ukers frist) inndrivelse av krav gjennom namsmannen eller konkursbegjæring (senest tre måneder etter utleggsforretningen).
Påkrav (to ukers frist) konkursvarsel (tidligst fire uker etter sendt påkrav, med ny frist på to uker) konkursbegjæring (må være mottatt av tingretten senest to uker etter at fristen i konkursvarselet gikk ut).
