Utdanning
15.01.2021
Lars Løvlies essaysamling om nyere skolepolitikk er frydefull lesning.
«Ein skal sjå ut når gamalhunden gøyr!» sier Gammal-Jostein i Spelet på Stiklestad.
Professor emeritus Lars Løvlies bok er et varsko. Han aktualiserer sitt metier, pedagogisk filosofi, med analyse av dagens skolepolitikk. Analysene er nådeløse, presise og skarpe. Boka ender imidlertid i ydmykhet overfor eleven i klassen og lærerens oppgave. Boka er frydefull lesning.
Norsk skole er politisert i løpet av de siste tretti år, «styrt av politikere som har knyttet til seg et voksende byråkrati», «dyktige og samvittighetsfulle folk, men trangtenkte når det gjelder skole, med liten sans for dem som jobber der, og uten kunnskap om pedagogikk,» sier Løvlie.
Boka har essayets form. Det tar standpunkt «for at leseren skal skjerpe sine egne!»
Gå til medietProfessor emeritus Lars Løvlies bok er et varsko. Han aktualiserer sitt metier, pedagogisk filosofi, med analyse av dagens skolepolitikk. Analysene er nådeløse, presise og skarpe. Boka ender imidlertid i ydmykhet overfor eleven i klassen og lærerens oppgave. Boka er frydefull lesning.
Norsk skole er politisert i løpet av de siste tretti år, «styrt av politikere som har knyttet til seg et voksende byråkrati», «dyktige og samvittighetsfulle folk, men trangtenkte når det gjelder skole, med liten sans for dem som jobber der, og uten kunnskap om pedagogikk,» sier Løvlie.
Boka har essayets form. Det tar standpunkt «for at leseren skal skjerpe sine egne!»
