Sammenlignet med andre medlemsland i EU, har Sverige den høyeste sysselsettingsgraden blant dem som er i alderen 55-64 år. 77 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene i alderen 55-64 år jobber. (EU-15-statistikken viser att 62 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene på den alderen jobber.) Den gjennomsnittlige faktiske pensjoneringsalderen i Sverige i 2015 er den høyeste i EU, 64,2 år for kvinner og 65,2 år for menn. Den har økt med cirka 2 år siden 2001. Sidan alderen for hvor lenge man har rett til å arbeide ble høynet fra 65 til 67 år i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet har andelen med lønnsinntekt blant dem over 65 år i befolkningen økt markant. I 2000 hadde 22 prosent av 66-åringene lønnsinntekt, i 2015 hadde andelen økt till 43 prosent. For 67-åringene økte andelen fra 18 prosent till 36 prosent under samme perioden. Men selv blant 65-åringer og 68-69-åringer har andelen med lønnsinntekt økt suksessivt siden 2000. Blant personer som er 65 år eller eldre er det en større andel menn enn kvinner som har lønnsinntekt. 20,8 prosent sammenlignet med med kvinnenes 12,2 prosent. En forklaring kan være att kvinner tradisjonelt har hatt lavere tilknytning till arbeidsmarkedet. Normer og holdninger spiller en rolle, som at preferansen mellom arbeid og fritid ser ulike ut for menn og kvinner. Andelen med lønnsinntekt har dog økt mer for kvinner enn for menn mellom 2000 og 2015 for hver og en i aldersgruppene mellom 65 og 69 år. Eksempelvis økte andelen 67-årige kvinner med lønnsinntekt fra 14 prosent i 2000 till 34 prosent år 2015. Tilsvarende økning for menn var fra 23 prosent till 39 prosent. Bedre helse, jobber lenger Forskarna Dominique Anxo, Thomas Ericson og Anna Herbert ved Linnéuniversitetet i Växjö har gjort en spørreundersøkelse der 20.000 personer i alderen 64-74 år deltok, for å finne årsaker til at noen pensjonerer før eller ved 65 års alder eller fortsetter å jobbe. Svarene viser at det faktum at svenskene har en forventet midtlivslengde på 20 år med god helse etter fylte 60, påvirker beslutningen om å fortsette å jobbe. 80 prosent av dem so sluttet å arbeide ved 65 års alder eller tidligere, svarar att det finns mange andre meningsfulle og intressante ting de kan gjøre i stedet. 40 prosent refererer også till helsen og 30 prosent nevner stress på jobben som grunn for å gå i pensjon. Det vanligste (90 prosent) motivet for å fortsette å jobbe etter fylte 65 år er at arbeidet "gir stimulans som beriker meg og at jag kjenner ett stort personlig engasjement i arbeidet". Andres holdninger er også avgjørende for å fortsette: 60 prosent kjente andre som fortsatte å jobbe etter fylte 65 og som hadde positive erfaringer. 56 prosent anga dessuten økonomi som en viktig grunn. Men en klar majoritet svarte også at de skulle fortsette å jobbe "selv om de vant 5 millioner i lotto". Har en identitet som yrkesaktiv Växjö-forskerne forsøker å beskrive profilen på dem som fortsetter å arbeide etter fylte 65 år:
God helse
Eget foretak
Bra arbeidsvillkår med selvstendighet
Høygskole- eller universitetsutdanning
Arbeider i jordbruket
Høyere gjenomsnittlig inntekt enn andre de siste 20 årene
Sannsynsligheten for at man slutter å jobbe tidlig er størst i tilvirkningsindustrien, i mediene, i kommunikasjon og i bank og finans. Av forskernes kommentarer till resultatene av spørrreundersøkelsen kan det blant annet nevnes "at utdanningsnivået er avgjørende for om man jobber etter 65, innebærer framfor alt at det er tjenstemenn som arbeider videre". Arbeidet er sentralt i manges liv og man ser ikke på seg selv som pensjonist men som yrkesaktiv. Svarene fra undersøkelsen viser at det faktum at Sverige har en forventet midtlivslengde på 20 år med god helse efter fylte 60 år påvirker beslutningen om å fortsette i jobb." Dominique Anxo sammanfattar resultatene med at det er et rasjonelt valg å fortsette og arbeide eller ikke gitt individenes arbeidslivserfaringer, familiesituasjon og personlighet. 40-tallistene sier de gjerne vil jobbe etter fylte 65, men de vil gjøre det på sine egne vilkår.
I et intervju i web-tidsskriftet "Arbetsvärlden" får Dominique Anxo spørsmål om individuelle faktorer er viktigere än strukturelle reformer for å gjøre det mer attraktivt å arbeida videre? -Nja, svarar Dominique Anxo og utdyper: - Jag mener ikke at økonomiske incitament ikke har noen betydning, men de er overvurdert. Pensjonen som incitament er marginell, sammenlignet med betydningen av utdanning, helse og bra kvalitet på arbeidet.
