I dagligtalen er melkesyre knyttet til å bli sliten, at musklene stivner og mister kraft, og smerte og ubehag under kraftige muskelanstrengelser. Til og med restitusjonstiden antas å bestemmes av melkesyre.
Er disse antagelsene riktige? Det korte svaret er, nei! Antakelsene er en feiltolkning av årsak og virkning. Når vi er fysisk utmattet, måler vi ofte høy «melkesyre». Men det betyr ikke at det er en direkte (kausal) sammenheng mellom melkesyre og utmattelse. På slutten av en maraton, eksempelvis, vil vi være svært utmattet, men melkesyreverdien vil være lav.
Biokjemisk misforståelse
Den grunnleggende misforståelsen ligger i selve ordet «melkesyre». Musklene danner laktat, ikke melkesyre! Det paradoksale er at melkesyre - som navnet tilsier - er en syre, mens laktat, eller rettere sagt laktat-ionet (La-), er det motsatte, en base.
I ulike melkeprodukter, som yoghurt, er det tilsatt spesielle bakterier, som Lactobacillus bulgaricus. I motsetning til ved glykolyse som foregår i cellene våre, brytes karbohydrater (glukose) ned ved gjæring (fermentering) i disse bakteriene; og da dannes det melkesyre. Melkesyre deler seg til laktat og H+-ioner - og det er mengden H+-ioner per volum som bestemmer surhetsgraden (pH) i en væske. Fysiologisk pH i blod og muskler (7.0-7.4) vil forhindre at laktat og H+-ioner går sammen og danner melkesyre (på grunn av syrestyrken til melkesyre).
Årsaken til forvirringen med melkesyre og laktat handler om at ved glykolyse dannes laktat sammen med frigjøring av H+-ioner, slik som forventet hvis det hadde blitt dannet melkesyre. Hvor alle H+-ionene kommer fra når pH synker i hardtarbeidende muskelceller gir fortsatt hodebry hos forskere, men det synes nå å være enighet om at sluttproduktet i glykolysen er laktat (1,2). Det dannes med andre ord alltid laktat, uansett om musklene arbeider hardt eller rolig.
Melkesyre i et historisk perspektiv
It's one of the classic mistakes in the history of science.
George A. Brooks (University of California, Berkeley)
Den mest inngrodde og graverende misforståelsen om melkesyre (les laktat), er at melkesyre er en direkte konsekvens av lav oksygentilgjengelighet i muskelcellene: "It's one of the classic mistakes in the history of science», sa George A. Brooks, en av verdens fremste forskere på muskelmetabolisme (2-4) til The New York Times (16. mai, 2006).
Misoppfatningene om melkesyre og laktat kan spores tilbake til observasjoner og hypoteser fremsatt for over 100 år siden, ikke minst til studier av Archibald Vivian Hill og Otto Fritz Meyerhof. Til alt overmål ble denne forskningen hedret med en Nobelpris i medisin 1922 (5,6).
Historien om melkesyre får et nytt kapittel i 1964, da Wasserman og kollegaer introduserte den «anaerobe terskel» (7). Den anaerobe terskelen viser til en markant økning i blodlaktatnivået og er antatt å være en direkte konsekvens av for lav oksygentilgjengelighet 8. Dette gjorde at mi
