Norsk Skogbruk
28.10.2022
Sør-Aurdal: - Jeg bare drømmer om å hogge normal skog igjen. Men det blir vel ikke med det første. Maskinfører Lars Martin Grøv hos Valdes Skog har snart hogd stormvirke i et år. Nå er de beste stormdriftene unnagjort og de vanskeligste med dårligst økonomi gjenstår. Samtidig renner tiden for tilskudd ut, om ikke ordningen videreføres ...
Grøv holder i dag på med en god drift for skogeier Arne Storruste. Her har rotkontakten vært god så tømmeret har beholdt ferskheten og resultatet er en sagtømmerandel på godt over halvparten. Det er foreløpig ikke unormalt. Lia er heller ikke brattere enn at hogstmaskinen og lassbæreren klarer seg bra. I dette terrenget i Sør-Aurdal vokser skogen godt selv opp i 700 moh. Og Grøv har tatt ned flere busker på rundt kubikken.
- Ja, den største jeg tok var på rundt to, forteller Grøv som heldigvis sitter i en maskin som er bygd for grov skog. Den har gått jevnt og trutt siden den skjebnesvangre stormen på Østlandet den 19. november, da et området fra Tolga i Innlandet i nord til Tinn i Telemark i sør ble rammet. Og verst herjet den nettopp her i Sør-Aurdal.
BLÅSTE NED HELE DALFØRET
- Jeg dro ut for å hente sønnen min på skolen. Det er vanligvis en tur på 20 minutter. Jeg kastet motorsaga i traktoren. Det tok meg to timer å nå fram, minnes skogeier Lars Elsrud den dramatiske fredagen. Han bor langs hovedveien gjennom kommunen, der vinden la trærne i bakken både over veinettet og i skogen hans. Nabo Arne Storruste forteller at han måtte sage seg ut fra huset der han jobbet som snekker den dagen, og skru fast låvedøra. Det var nok lurt.
Låvetaket til Lars måtte repareres to ganger. Innover hele dalen lå trærne på kryss og tvers. Mye av disse tømmerverdiene er heldigvis i dag reddet. Tilbake ligger kanskje Norges ?største hogstflate. Den størrelsen valgte ikke skogbruket - den valgte naturen selv ...
SAVNET KOORDINERING OG PLAN
Etter mange dager uten strøm og internett og med et delvis sperra veinett, kom kommunens innbyggere i kontakt med omverden igjen. Mens dronene svirret over landskapet. - Ulike instanser hadde hver sine droner til sitt formål, i tillegg til at skogeierne kjøpte sine egne. Og Landbruksministeren fløy over i helikopter. De ulike tømmeraktørene slapp mye av det de hadde i hendene og sendte driftsapparatet til de rammete områdene. Maskiner fra Land, Hallingdal, Vestfold, Rena, Elverum og til og med Trøndelag kom skogeierne til unnsetning - i en usystematisk og tilfeldig strøm. - Det var veldig mange gode krefter i sving. Og mange som ville hjelpe. Men jeg savnet en systematisk håndtering av situasjonen. Det virker ikke som det fantes en beredskapsplan for hvordan vi skal forholde oss når noe slikt skjer. Ingen koordinerte aktivitetene, alt fra nødhjelp til en samordnet kartlegging og helhetlig koordinering av driftene på tvers av eiendomsgrenser, for å slippe å flytte maskiner og få effektiviteten opp. Slik analyserer skogeier Elsrud hendelsen i ettertid. Han er også leder i det lokale skogeierlaget i Viken Skog, der han opplever å ha flere med seg i denne oppfatningen. - Skogeierlaget mener også det er viktig at området både følges med på og følges opp i det videre. Det er mange valg som skogeiere må ta fremover og det er sannsynligvis mange konsekvenser som ikke blir synlige før om noen år, legger han til.
DOBBELT SÅ ILLE SOM FØRST ANTATT
Skadeomfanget i areal, og særlig kubikkmeter, steg jevnt de påfølgende månedene ettersom man fikk stadig mer oversikt. Og mens man trodde man begynte å få oversikt, dro like gjerne Gyda, en ny storm, ned en slump skog til i
Gå til mediet- Ja, den største jeg tok var på rundt to, forteller Grøv som heldigvis sitter i en maskin som er bygd for grov skog. Den har gått jevnt og trutt siden den skjebnesvangre stormen på Østlandet den 19. november, da et området fra Tolga i Innlandet i nord til Tinn i Telemark i sør ble rammet. Og verst herjet den nettopp her i Sør-Aurdal.
BLÅSTE NED HELE DALFØRET
- Jeg dro ut for å hente sønnen min på skolen. Det er vanligvis en tur på 20 minutter. Jeg kastet motorsaga i traktoren. Det tok meg to timer å nå fram, minnes skogeier Lars Elsrud den dramatiske fredagen. Han bor langs hovedveien gjennom kommunen, der vinden la trærne i bakken både over veinettet og i skogen hans. Nabo Arne Storruste forteller at han måtte sage seg ut fra huset der han jobbet som snekker den dagen, og skru fast låvedøra. Det var nok lurt.
Låvetaket til Lars måtte repareres to ganger. Innover hele dalen lå trærne på kryss og tvers. Mye av disse tømmerverdiene er heldigvis i dag reddet. Tilbake ligger kanskje Norges ?største hogstflate. Den størrelsen valgte ikke skogbruket - den valgte naturen selv ...
SAVNET KOORDINERING OG PLAN
Etter mange dager uten strøm og internett og med et delvis sperra veinett, kom kommunens innbyggere i kontakt med omverden igjen. Mens dronene svirret over landskapet. - Ulike instanser hadde hver sine droner til sitt formål, i tillegg til at skogeierne kjøpte sine egne. Og Landbruksministeren fløy over i helikopter. De ulike tømmeraktørene slapp mye av det de hadde i hendene og sendte driftsapparatet til de rammete områdene. Maskiner fra Land, Hallingdal, Vestfold, Rena, Elverum og til og med Trøndelag kom skogeierne til unnsetning - i en usystematisk og tilfeldig strøm. - Det var veldig mange gode krefter i sving. Og mange som ville hjelpe. Men jeg savnet en systematisk håndtering av situasjonen. Det virker ikke som det fantes en beredskapsplan for hvordan vi skal forholde oss når noe slikt skjer. Ingen koordinerte aktivitetene, alt fra nødhjelp til en samordnet kartlegging og helhetlig koordinering av driftene på tvers av eiendomsgrenser, for å slippe å flytte maskiner og få effektiviteten opp. Slik analyserer skogeier Elsrud hendelsen i ettertid. Han er også leder i det lokale skogeierlaget i Viken Skog, der han opplever å ha flere med seg i denne oppfatningen. - Skogeierlaget mener også det er viktig at området både følges med på og følges opp i det videre. Det er mange valg som skogeiere må ta fremover og det er sannsynligvis mange konsekvenser som ikke blir synlige før om noen år, legger han til.
DOBBELT SÅ ILLE SOM FØRST ANTATT
Skadeomfanget i areal, og særlig kubikkmeter, steg jevnt de påfølgende månedene ettersom man fikk stadig mer oversikt. Og mens man trodde man begynte å få oversikt, dro like gjerne Gyda, en ny storm, ned en slump skog til i
