Fagpressenytt

Det har vært en spesiell tid. Det er spennende å være leder i en motgangstid som covid-19 representerer. Én ting er å være leder når alt går oppover og resultatene blir bedre og bedre, en annen ting er når ting butter imot. Det er da du får prøvd lederegenskapene dine, og jeg har sporet stor evne til kreativitet og innovasjon hos de ansatte og mine seks overtannleger. Håndteringen av covid-19 hadde ikke vært mulig hvis ikke ledelsen og de ansatte i tannhelsetjenesten og fylkeskommunedirektørens krisestab hadde vært så tilstedeværende og gjort et så stort arbeid. Her har vi vært en godt sammensveiset kommunal organisasjon også.
- Vi gikk inn i 2020 med en ny strategiplan for tannhelse Innlandet, der vi hadde som hovedmål at vi skulle forsøke å holde tannhelseresultatet hos barn og unge på 2019-nivå i planperioden fram mot 2024. Vi hadde historisk gode tannhelseresultater i 2019 for hele Innlandet, og vi er av den oppfatning at nå er det bra nok. Når vi har 50 prosent kariesfrie attenåringer i Hedmark alene, betyr det at det nesten ikke er noen forskjell mellom de som har null hull og de som har to tenner med karies. Da tenker jeg at vi må begynne å bruke mer tid på de som har mer behandlingsbehov enn friske, sunne barn under 18 år, - i tråd med Blankholmutvalgets føringer.
- Men selv om vi gjør et godt forebyggende arbeid i Innlandet, er det klart at det er samfunnet utenfor tannklinikkene som er bestemmende. Derfor må vi ha kjennskap til folkehelseprofilen i kommunen hvor klinikken ligger. Det er en metodikk vi har utarbeidet i både Hedmark og Oppland, at vi skal reflektere over egne resultater i lys av kommunens folkehelseprofil.
Vi hadde bare så vidt vedtatt dette styringsdokumentet, så kom covid-19. Det var en vesentlig samfunnsendring, og effekten av den er det ikke sikkert vi ser før det har gått noen år. Men det vi ser allerede nå, er at antall bekymringsmeldinger og varsler om omsorgssvikt fra tannklinikkene er halvert i forhold til årene før. Det er en bekymring.
Covid-19
- Hva har dere møtt av nye oppgaver etter covid-19?
- I mars 2020 inviterte jeg til et fellesmøte med lederne i privat sektor i Hedmark og Oppland, og alle ledere, tillitsvalgte og staben hos fylkestannlegen. Vi opparbeidet raskt et eget covid-19-dokument, med god hjelp fra Universitetet i Oslo med Pål Barkvoll, som tok initiativ til samarbeid med fylkestannlegene i Innlandet, Viken, Telemark og Vestfold og Oslo.
Dette var før Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) kom med retningslinjer for tannhelsetjenesten. Jeg tror det var viktig at vi lagde vårt eget regelverk for smittevern, for her var det mye forvirring i begynnelsen. Dette dokumentet har vi holdt ved like hele tiden, med fyldige referater fra våre egne møter og med daglige rapporter fra privat og offentlig sektor, i tillegg til etter hvert FHIs oppdateringer. Vi hadde ca. 39 Teams-møter fra 16. mars til midten av mai. Da begynte det eksterne systemet med drift av smittevernutstyr å falle på plass, og vi kunne gjenåpne samtlige klinikker. Det kommer i tillegg til omtrent like mange møter med krisestaben til fylkesrådmannen samt tillitsvalgte for å utarbeide gode arbeidslivsordninger. Vi hadde et betydelig etterslep for pasienter med forsinket innkalling etter forrige tertial, og det vil nok gå både dette året og langt inn i 2022 før vi er helt à jour.
- Vi har ganske mange voksne betalende, og det er kanskje de som er blitt mest skadelidende. Vi har måttet prioritere de lovpålagte gruppene, og de vi vet er særlig sårbare.

Forsterket smittevern
- Vi har merket noe økt fravær hos de ansatte, folk følger jo retningslinjene og skal ikke gå på jobb hvis de er det minste forkjølet. Vi har også en ganske betydelig ikke-møtt-problematikk, og pasientene skal heller ikke møte når de er forkjølet. Totalt sykefravær i tannhelsetjenesten i Innlandet lå på ti prosent i 2020, men det synes jeg ikke er så avskrekkende.
Ingen av våre ansatte er blitt smittet på jobb, men vi har hatt noen tilfeller av karantene. Det betyr jo at det forsterkede basale smittevernet fungerer.
Tannhelsetjenesten taper
- Hva er blitt bedre og hva har vært de eventuelle vanskelighetene i forbindelse med fylkessammenslåingen?
- Hedmark og Oppland har vært heldige i sammenslåingen. Jeg ble spurt om jeg kunne være fylkestannlege i Oppland da Bjørn Ellingsæter gikk av i 2018, og fungerte som fylkestannlege i Oppland fra 2018 fram til sammenslåingen, parallelt med at jeg var fylkestannlege i Hedmark. På den måten har vi fått lov til å tjuvstarte med sammenslåingen sammenlignet med mange andre regioner.
- Når vi skal utarbeide felles styringsdokumenter innenfor tannhelsetjenesten, kommer forskjellene mell