Det er moro å prøve noe nytt da veit du, sier Ragnar Lensberg, som startet som planteprodusent i 1972.
Vi sitter inne i stua til Ragnar Lensberg i Sem i Vestfold og ser ut på et forferdelig regnvær i starten av september. Da hadde det kommet 100 millimeter på ei helg, regn som kunne ha reddet avlingene om det hadde kommet noen måneder før. Om ikke annet var avlingene til Lensberg i hus, så også åkerbønnene som vi hadde kommet for å snakke om.
- Det seneste jeg har høsta åkerbønner, er 31. oktober. Det var en sort som heter Isabell, som ga noen voldsomme avlinger, men den var altfor sein for norske forhold. I år treska jeg 11. august, men det er ekstremt tidlig igjen. Normalt sett blir det tresking i siste halvdel av august eller starten på september, forteller Lensberg.
TÅLER Å STÅ UT OVER HØSTENÅkerbønner er på full fart inn i norske vekstskifter som et nitrogenfikserende alternativ til erter, da de i motsetning til erter blir stående utover høsten. De tåler regn, og belgene åpner seg ikke slik at bønnene ender oppå bakken. Men åkerbønner har ikke en veldig lang fartstid i Norge, og noen av de første som prøvde det, var medlemmer av planteverngruppa til Ragnar.
- Vi har en planteverngruppe som har eksistert i 23 år. Det er ni bønder som møtes, og diskuterer plantevernsstrategi en gang i uka i vekstsesongen. Det var en av medlemmene der som syntes det hadde vært artig å prøve å ta inn en ny vekst, sier Lensberg.
De startet med en finsk variant som heter Kontu, som er en veldig kjent sort innen åkerbønner, før de gikk videre til en sort som heter Colombo, som har vist seg være den mest årssikre i Sem.
- Vi har også prøvd en sort som heter Vertigo, som skal ha samme tidlighet som Colombo, men den inneholder færre tanniner, slik at den er mer egnet til kraftfôr til gris og kylling. Tanniner er garvesyrestoffer som vi vil ha så lite av som mulig, forklarer Lensberg.
MÅ HA DYPT SÅBEDÅkerbønnene er plassert slik i vekstskiftet til Lensberg, at det som regel er en e
