I fjor høst ble Jakobsen tildelt «The Fritt Ord Journalism Fellowship» for 2022 - et stipend fra Fritt Ord til det internasjonale journalistikkprogrammet ved Reuters Institute.
- Det var en drøm. Å plutselig kunne stoppe opp i seks måneder og få tid til å tenke, både på oppgaven og journalistikken, var bedre jeg enn jeg noensinne kunne tro.
Med mål om å lære av redaksjonenes valg i en ekstraordinær situasjon, begynte Jakobsen å se på nettartikler fra Aftenposten, VG og NRK mellom januar 2020 og mars 2022. Derfra samlet hun 129 artikler som nevnte «long covid».
- Da jeg søkte hadde jeg tenkt mye på covid generelt og senfølger spesielt i to år. Tanken var vel at jeg ville se hvordan vi hadde gjort forskningsjournalistikk i sanntid. Særlig i en situasjon hvor så mye skjedde at vi måtte finne ut av det underveis.
Kun én har fulgt opp case
Et av Jakobsens første funn var at norske journalister stilte spørsmål ved senfølgene av korona før viruset hadde satt sitt merke her til lands. Første artikkel som nevner «long covid» ble publisert av NRK 6. mars 2020 - en uke før den første nasjonale nedstengningen.
Etter innsamlingen av de 129 artiklene begynte forskningsjournalisten å se på hvordan balansen av kilder preget sakene.
- I dette tilfellet har man både syke mennesker og veldig heavy eksperter og politikere. Derfor ble det spennende å undersøke om noen perspektiver drukner i eller overdøver andre. Enten ved at forskerne blir sannhetsvitner, eller motsatt ved at den såre erfaringen av å være syk blir så viktig i en sak at forskeren ikke kommer gjennom med sin avdramatisering.
Jakobsens funn viser at mer enn én tredjedel, 36 prosent, av artiklene hadde en pasient, altså noen som slet med senfølger av koronainfeksjon, som case. I kun en av artiklene hadde journalisten fulgt opp pasienten som tidligere var omtalt.
- Umulig for leseren
Av de 23 artiklene hvor forskere på «long covid» har blitt intervjuet, har tre av disse inkludert mer enn en forsker. Å navigere mellom uenigheter blant eksperter, og blant eksperter og andre typer kilder, er ifølge Jakobsen en gjennomgående utfordring i forskningsjournalistikken.
Likevel er det viktigste poenget ifølge Jakobsen selv at man i denne typen journalistikk kanskje ikke er åpen nok om egne metoder.
- Særlig når man har jobbet med journalistikk en stund, blir man veldig innforstått med egne metoder rundt hvordan vi finner kilder, hvordan vi vurderer hvem som skal med eller ikke, og hvordan de vektlegges.
- Men det er ikke så lett å forstå hvorfor akkurat denne pasienten dukket opp i akkurat denne saken. Når en pasient forteller en dramatisk historie, hvordan har du møtt og verifisert den?
Forskningsjournalist i Morgenbladet, Hanne Østli Jakobsen, sammen med med-stipendiat og journalist Maurice Oniang'o fra Kenya på universitetet i Oxford. Foto: Privat
Jakobsen legger til at det gjennom samtaler med de enkelte journalistene har blitt tydelig at verifiseringsarbeidet er gjort og at de vanskelige spørsmålene er stilt.
- Men det jo umulig for leseren å se. Vi kan nok fremstå som mer tillitsverdige om vi hadde litt mer prosess i hvordan vi skriver sakene, og vært litt mer transparente.
Fikk brynt seg på egne meninger
Forskningsjournalisten beskriver tiden på universitetet i Oxford som en utrolig mulighet, med mer enn nok tid til å tenke, diskutere og lære fra sine med-stipendiater og professorer fra alle verdens hjørner.
- Dette er det aller beste jeg har gjort i min karriere, og jeg har hatt en gøy karriere.
Hverdagen ved Reuters Institute var delt i to. Mandager og tirsdager hadde stipendiatene egentid til å jobbe med sine prosjekter.
- Jeg brukte veldig mye tid på å gå på forelesninger i alt fra filosofi og politikk til astronomi, for alle er åpne på Oxford.
De resterende tre dagene av arbeidsuken var satt av til forelesninger. Her var det ofte gjesteforelesere fra rundt om i verden, men for Jakobsen var det mest interessant da de andre stipendiatene fortalte om sin hverdag og inviterte gjester fra sitt kildenettverk.
- Det har vært en daglig masterclass i å forstå. Jeg har aldri vært med på et så givende prosjekt.
Da Russland gikk til krig mot Ukraina i slutten av februar, merket Jakobsen at det klødde i fingrene etter å skrive om situasjonen. Men å diskutere en slik hendelse med journalister fra andre land, som utfordrer de norske grunnrefleksene rundt hvordan en krig skal dekkes, beskriver hun som verdifullt.
- Du får brynt deg veldig på dine egne meninger. Det vi tenker og mener i den jevne norske redaksjonen kan fremstå som selvsagt, men det må også begrunnes. Man må klare å forklare hvorfor det skal være på en bestemt måte.
Image-text:
Forskningsjournalist Hanne Østli Jakobsen har tilbrakt våren på universitetet i Oxford, hvor hun har undersøkt medienes dekning av «long covid».
Foto: Privat
