21. juni i år fikk Morgenbladets lesere den tynneste avisen noensinne: Kun 40 sider. Siden den gang har 11 av 16 utgaver kun hatt 40 sider.
Ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen beskriver 40-sidersavisen som et prøveprosjekt som har pågått siden sommeren.
Nedgangen i sidetall har foregått en stund: De siste to årene har Morgenbladet kuttet 29 prosent av sidene, viser Journalistens gjennomgang.
I 2016 og 2017 holdt Morgenbladet i snitt 58,5 sider. De største utgavene var gjerne på over 80 sider. I 2018 gikk sidetallet ned til 55 i snitt.
Hittil i år er snittet 48 sider. Ser vi kun på de siste tre månedene i år, har avisen kun gitt leserne 41,5 sider i snitt å lese.
- Blir helt klart lagt merke til
Medieforsker Sigurd Høst har forsket på utviklinger i norske aviser i en årrekke.
- Å gå fra rundt 60 til rundt 40 papirsider betyr at man gir et tilbud som er såpass forskjellig at det helt klart blir lagt merke til av leserne. Om det er fornuftig eller ikke kan man jo diskutere. 60 sider med ganske tungt stoff i Morgenbladet kunne nok føles som en utfordring for mange, sier Høst til Journalisten.
Han legger til:
- Samtidig mener jeg at noe av styrken til Morgenbladet har vært at de kunne tilby en sånn total leseopplevelse, en stor bunke stoff å lese i løpet av helgen.
Høst mener diskusjonen for aviser som Klassekampen og Morgenbladet nå handler om hvorvidt avisen egentlig egner seg best for papir.
- Der har Klassekampen vært tydelige på at de først og fremst er en papiravis, og har tro på den modellen. Personlig mener jeg vel at en omlegging mot løpende, digital nyhetsdekning ganske enkelt ikke passer helt med Morgenbladets karakter. De store avisene har funnet et mye mer naturlig forhold mellom digital og papir enn spesialavisene foreløpig har gjort, sier Høst.
- Gir leserne dårlig samvittighet
- Vi har hatt et prøveprosjekt siden i sommer hvor sidetallet har vært tatt ned til 40-44 sider, sier Morgenbladet-redaktør Anna B. Jenssen da Journalisten tar kontakt.
Hun forteller videre at dette er delvis redaksjonelt og delvis økonomisk begrunnet.
- Vi opplever i leserundersøkelser, at tilbakemeldingen fra mange lesere er at de ikke får lest hele avisen. Den blir for stor, og det hoper seg opp. Det gir leserne dårlig samvittighet, noe som igjen er en årsak til at enkelte sier opp.
Hun sier videre at når de leverer en for stor avis, er ikke alltid alt innholdet godt nok.
- Vi håper at vi med dette kan levere jevnere høy kvalitet, og presentere stoffet bedre.
- Sparer penger
Morgenbladet-redaktøren forteller at prosjektet også har en økonomisk side.
- Det gir oss muligheten til å spare penger i en periode hvor vi har behov for det.
En tynnere avis er billigere å trykke og distribusjonskostnadene går også ned, påpeker Jenssen.
I tillegg kommer eventuelle innsparinger ved at man ikke nødvendigvis trenger samme mengde med redaksjonelt innhold.
Om dette blir en permanent løsning er det ikke tatt stilling til ennå.
- Hvis dette skal bli permanent, er dette noe vi først må evaluere. Og da må vi først snakke med leserne.
- Det er viktig for oss å ta tilbakemeldinger fra leserne på alvor.
Jenssen understreker at reduksjon i sidetallet ikke har noen sammenheng med utfordringene avisene har denne høsten knyttet til nedbemanningsprosessen.
- Dette prosjektet ble igangsatt før dette.
Image-text:
Morgenbladets siste utgave, som kom 4. oktober, har bare 40 sider. Foto: Eskil Wie Furunes
