Nettverk
13.03.2018
Synnøve Kvamme har blitt arrestert fire ganger på grunn av Statnetts monstermaster i Hardanger. Her er historien bak.
- Hvis en kun tenker på klima, kan en nesten forsvare alt i klimaets navn, så lenge det er fornybar energi. Men alt er ikke greit i klimaets navn. Det er ikke alltid målet helliger middelet. Den andre store miljøtrusselen er naturinngrep, ødeleggelse av habitat og biologisk mangfold, sier Synnøve Kvamme (27).
Hun er prosjektkoordinator i Naturvernforbundet Hordaland, men mange vil kanskje dra kjensel på hennes navn fra en annen sammenheng. Hun er et av de mest kjente ansiktene utad fra Hardangeraksjonen. For noen år siden ble hun fotografert mens hun ble båret bort av politiet i bunad da hun protesterte mot Statnetts «monstermast» -bygging på fjellet.
Protestene og demonstrasjonene førte ikke frem. Strømlinjene ble bygget. De høyeste mastene ruver 45 meter i høyden, over et strekk på 92 km.
- Stedet der jeg har gått mange ganger er ikke det samme lenger. Før måtte du slite deg opp gjennom fjellsidene, og jo lenger oppover og innover fjellene du kom, jo lenger vekk kom du fra sivilisasjonen. Den følelsen av å være ute i urørt natur er viktig for meg. Men nå klatrer du opp og kommer til durende master som på en måte deler hele fjellet i to, sier Kvamme.
- Jeg er fortsatt glad i området, og er der av og til. Men det er med en bismak
STORT INNGREP. Vi spoler tilbake til 2005. Synnøve Kvamme (14) er ingen utpreget samfunnsengasjert aktivist, snarere en naturentusiast. Hun liker å gå i fjellet sammen med søstrene, dit de turglade foreldrene har tatt henne med siden hun var liten og hvor de har en familiestøl, en hytte som tidligere ble brukt av budeier, fra 1800-tallet.
Så kommer sjokkbeskjeden fra Statnett: i dette fjellet planlegger de å bygge linjer, rett gjennom fjellet og over fjorden i hjembygda der hun pleide å gå på ski i påsken.
- Det føltes som et veldig stort inngrep i mitt rike. Det var også veldig mange i min kommune og i andre utsatte områder som følte det likt. Det var snakk om den største typen kraftlinje i Norge med svære master, og det ville bli et veldig stort naturinngrep der linjene skulle gå, sier hun.
- Jeg var naiv 14-åring og hadde lært på skolen at i Norge har vi demokrati og folkestyre og så videre, og tenkte at når så mange har engasjert seg imot, da blir det ikke noe av. Men så ble jeg vitne til at motstanden, som var helt opp til fylkespolitisk nivå, ikke hadde noe å si. Det var provoserende.
ENDREDE ARGUMENTER. På den tiden sier hun Statnetts argumentasjon for strømlinja var at de måtte til for å elektrifisere oljeplattformene. Men hun opplevde etter hvert at Statnett både holdt tilbake informasjon og byttet argumentasjon etter hvert som motstanderne kom med nye argumenter.
- Det va
Les opprinnelig artikkelHun er prosjektkoordinator i Naturvernforbundet Hordaland, men mange vil kanskje dra kjensel på hennes navn fra en annen sammenheng. Hun er et av de mest kjente ansiktene utad fra Hardangeraksjonen. For noen år siden ble hun fotografert mens hun ble båret bort av politiet i bunad da hun protesterte mot Statnetts «monstermast» -bygging på fjellet.
Protestene og demonstrasjonene førte ikke frem. Strømlinjene ble bygget. De høyeste mastene ruver 45 meter i høyden, over et strekk på 92 km.
- Stedet der jeg har gått mange ganger er ikke det samme lenger. Før måtte du slite deg opp gjennom fjellsidene, og jo lenger oppover og innover fjellene du kom, jo lenger vekk kom du fra sivilisasjonen. Den følelsen av å være ute i urørt natur er viktig for meg. Men nå klatrer du opp og kommer til durende master som på en måte deler hele fjellet i to, sier Kvamme.
- Jeg er fortsatt glad i området, og er der av og til. Men det er med en bismak
STORT INNGREP. Vi spoler tilbake til 2005. Synnøve Kvamme (14) er ingen utpreget samfunnsengasjert aktivist, snarere en naturentusiast. Hun liker å gå i fjellet sammen med søstrene, dit de turglade foreldrene har tatt henne med siden hun var liten og hvor de har en familiestøl, en hytte som tidligere ble brukt av budeier, fra 1800-tallet.
Så kommer sjokkbeskjeden fra Statnett: i dette fjellet planlegger de å bygge linjer, rett gjennom fjellet og over fjorden i hjembygda der hun pleide å gå på ski i påsken.
- Det føltes som et veldig stort inngrep i mitt rike. Det var også veldig mange i min kommune og i andre utsatte områder som følte det likt. Det var snakk om den største typen kraftlinje i Norge med svære master, og det ville bli et veldig stort naturinngrep der linjene skulle gå, sier hun.
- Jeg var naiv 14-åring og hadde lært på skolen at i Norge har vi demokrati og folkestyre og så videre, og tenkte at når så mange har engasjert seg imot, da blir det ikke noe av. Men så ble jeg vitne til at motstanden, som var helt opp til fylkespolitisk nivå, ikke hadde noe å si. Det var provoserende.
ENDREDE ARGUMENTER. På den tiden sier hun Statnetts argumentasjon for strømlinja var at de måtte til for å elektrifisere oljeplattformene. Men hun opplevde etter hvert at Statnett både holdt tilbake informasjon og byttet argumentasjon etter hvert som motstanderne kom med nye argumenter.
- Det va
