redaktør, Khrono
Andelen kvinnelige professorer i Norge økte fra 21,9 prosent i 2010 til 26,7 prosent i 2015, viser tall fra Database for høgre utdanning. Hvis den prosentvise økningen skal fortsette i samme tempo, vil vi skrive 2040 før halvparten av landets professorer er kvinner.
- Det er nesten ikke til å tro - i 2016, sier professor emerita, Irene Levin ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I 2000 ble hun den første kvinnelige professoren ved daværende Høgskolen i Oslo. HiOA har nå rett i underkant av 50 prosent kvinnelige professorer.
- Det er også altfor lite. På en høgskole hvor vi har alle de typiske kvinneprofesjonene burde andelen vært mye høyere, sier hun.
Irene Levin er professor emerita ved HiOA. (Foto: Benjamin Ward/HiOA)
46,7 mill til Balanse
I Forskningsrådet syntes de også at utviklingen gikk for sakte og opprettet i 2013 et eget program for økt kjønnsbalanse. 11 ulike prosjekter har siden den gang fått tilsammen 46,7 millioner kroner fra Forskningsrådets Balanse-program. Det er ennå for tidlig å si om programmet har hatt noen effekt, men neste år skal det evalueres.
Hovedmålet i Forskningsrådets program Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak, heter det på hjemmesidene deres.
- Det går for sakte
Programstyreleder, instituttleder ved informatikk ved Universitetet i Oslo, Knut Liestøl, sier til Khrono at de ennå ikke har evaluert Balanseprogrammet, men at det skal gjøres fra 2017 når de første prosjektene er gjennomført.
Ett av disse er KLOK-prosjektet ved Høgskolen i Sørøst-Norge som Khrono nylig har skrevet om. Der har utviklingen med kvinner i faglige toppstillinger gått feil vei etter at Høgskolen Buskerud/Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark. Før fusjonen var andelen kvinnelige profe
