NJF-magasinet
29.06.2022
Kjøttdisk, jernverk, laboratorium og sykehjem var fire forbundslederes første møte med arbeidslivet. Her kan du lese om hvordan det gikk, og hva som skal til for å få sommervikariatet til å bli best mulig.
Det er sommer og for mange betyr det ferie. For andre betyr det sommerjobb. Asle Aase, forbundslederen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund startet karrieren på et jernverk.
A-has «Take on me» hadde ikke engang rukket å ta verden med storm da 18 år gamle Asle fikk sin første, virkelige sommerjobb. Selv om han hadde hatt en herlig tid som jordbærselger hjemme på gården på Notodden, var det ekstra stas å kunne troppe opp på Tinfos Jernverk. I 1985 fikk han endelig gå i fotsporene til både faren og brødrene.
- Jeg var med i et lag som skulle holde orden på fabrikkområdet. Etter hvert hjalp jeg til med å tappe jern også. Så godt likte jeg jobben at jeg fikk fast jobb der etter videregående. Jeg har fortsatt gode minner fra arbeidsgjengen, forteller han.
Arbeidsplassen var nøye med å ha en ordentlig kontrakt og betalte bra, selv om han ikke husker hvor mye det var. Overtidsbetaling fikk han også, men verneombud var det nok ingen som mente en sommervikar trengte å vite hvem var.
Han trivdes, men så også ting som kunne vært bedre. Det har han tatt med seg som en nyttig erfaring og brukt til å utvikle seg selv.
- Før nedleggelsen i 198
Les opprinnelig artikkelA-has «Take on me» hadde ikke engang rukket å ta verden med storm da 18 år gamle Asle fikk sin første, virkelige sommerjobb. Selv om han hadde hatt en herlig tid som jordbærselger hjemme på gården på Notodden, var det ekstra stas å kunne troppe opp på Tinfos Jernverk. I 1985 fikk han endelig gå i fotsporene til både faren og brødrene.
- Jeg var med i et lag som skulle holde orden på fabrikkområdet. Etter hvert hjalp jeg til med å tappe jern også. Så godt likte jeg jobben at jeg fikk fast jobb der etter videregående. Jeg har fortsatt gode minner fra arbeidsgjengen, forteller han.
Arbeidsplassen var nøye med å ha en ordentlig kontrakt og betalte bra, selv om han ikke husker hvor mye det var. Overtidsbetaling fikk han også, men verneombud var det nok ingen som mente en sommervikar trengte å vite hvem var.
Han trivdes, men så også ting som kunne vært bedre. Det har han tatt med seg som en nyttig erfaring og brukt til å utvikle seg selv.
- Før nedleggelsen i 198