NTL-magasinet
02.02.2022
De er mange, dobbelt så dyre og en stor utgiftspost for staten. Konsulenter fakturerer staten for milliarder. «Alle» vil ha ned bruken, men hvordan det skal gjøres, er ikke klart.
«Vi ødelegger for oss selv». «Det er som å pisse i buksen for å holde seg varm». Slik betegner flere tillitsvalgte i statlige etater den store bruken av eksterne konsulenter. Bare i 2020 var regningen på rundt 12 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn to årsbudsjett for kriminalomsorgen og cirka det doble av driftsutgiftene både til hæren og luftforsvaret. Det er også mer en dobbelt så mye som Norge brukte på humanitær bistand i 2020, som var 5,5 milliarder kroner.
Regjeringsplattformen har ambisjoner om å redusere bruken av konsulenter i det offentlige. Det mener flere forbund i staten er en god idé. Tillitsvalgte påpeker at staten bruker ufattelig mye penger på at konsulentbransjen skal berike seg. En av dem er 2. nestleder i NTLs landsforening i Skatteetaten, Erik Boberg Dibba:
- Vi konkurrerer med oss selv om å få tak i de beste, og er på den måten med på å «subsidiere» konsulentmarkedet, sier han.
Konkurransen oppstår fordi markedet er så godt som støvsugd for visse typer kompetanse. Når ulike statlige etater da kjemper om de samme personene, går prisen på tjenestene deres i været.
Men ikke bare går prisen opp, mengden konsulentbruk har også økt kraftig. I Skatteetaten fakturerte konsulenter 96 000 timer i 2016, mens tallet i 2020 hadde nådd 240 000 timer. To og en halv gang så mye.
Ikke nok kompetanse i markedet
I Statens vegvesen opplever man noe av det samme. Utviklingen forklares blant annet med regionreformen og opprettelsen av det statlige aksjeselskapet Nye Veger.
Da ansvaret for fylkesveiene ble overført fra vegvesenet til fylkene, måtte alle fylkene bygge seg opp med egen kompetanse. I tillegg var Nye Veger på jakt etter folk de kunne bruke til blant annet prosjektering og byggeledelse.
- Det er ikke nok kompetanse i markedet til at alle de nye vei-eierne kan ansette sine spesialister, sier Inger Sigridnes, leder av NTL Veg.
- Konsulentbransjen skjønte dette raskt og ansatte eksperter de kunne leie ut igjen til en høyere pris.
Sigridnes opplever at Statens vegvesenmå betale stadig mer for den kompetansen de trenger. I 2020 brukte arbeidsplassen hennes cirka 4 milliarder kroner på lønn og 3,1 milliarder på innleie og konsulenter.
- For de med den rette kompetansen, har det åpnet seg et nytt og spennende arbeidsmarked med høyere lønn, men for A
Les opprinnelig artikkelRegjeringsplattformen har ambisjoner om å redusere bruken av konsulenter i det offentlige. Det mener flere forbund i staten er en god idé. Tillitsvalgte påpeker at staten bruker ufattelig mye penger på at konsulentbransjen skal berike seg. En av dem er 2. nestleder i NTLs landsforening i Skatteetaten, Erik Boberg Dibba:
- Vi konkurrerer med oss selv om å få tak i de beste, og er på den måten med på å «subsidiere» konsulentmarkedet, sier han.
Konkurransen oppstår fordi markedet er så godt som støvsugd for visse typer kompetanse. Når ulike statlige etater da kjemper om de samme personene, går prisen på tjenestene deres i været.
Men ikke bare går prisen opp, mengden konsulentbruk har også økt kraftig. I Skatteetaten fakturerte konsulenter 96 000 timer i 2016, mens tallet i 2020 hadde nådd 240 000 timer. To og en halv gang så mye.
Ikke nok kompetanse i markedet
I Statens vegvesen opplever man noe av det samme. Utviklingen forklares blant annet med regionreformen og opprettelsen av det statlige aksjeselskapet Nye Veger.
Da ansvaret for fylkesveiene ble overført fra vegvesenet til fylkene, måtte alle fylkene bygge seg opp med egen kompetanse. I tillegg var Nye Veger på jakt etter folk de kunne bruke til blant annet prosjektering og byggeledelse.
- Det er ikke nok kompetanse i markedet til at alle de nye vei-eierne kan ansette sine spesialister, sier Inger Sigridnes, leder av NTL Veg.
- Konsulentbransjen skjønte dette raskt og ansatte eksperter de kunne leie ut igjen til en høyere pris.
Sigridnes opplever at Statens vegvesenmå betale stadig mer for den kompetansen de trenger. I 2020 brukte arbeidsplassen hennes cirka 4 milliarder kroner på lønn og 3,1 milliarder på innleie og konsulenter.
- For de med den rette kompetansen, har det åpnet seg et nytt og spennende arbeidsmarked med høyere lønn, men for A