I startfasen hentet debattredaksjonen innleggene sine fra poster på blogger, sosiale medier og fra organisasjoner. I det siste har mange av innleggene kommet inn av seg selv, sier han.
- Nå får vi flere innlegg som blir sendt direkte til oss. Det er en positiv utvikling, da det er målet vårt. Men vi håper etter hvert å få inn flere meningsbrytere og en større debatt, sier Aasmundsson til Journalisten.
Organisk utvikling
Miljødebatt.no styres av Aasmundsson selv, samt debattredaktør Even Dessau. De har bevisst valgt å vente litt med å promotere debattsiden i særlig grad gjennom sosiale medier, sier Aasmundsson.
- Vi har prøvd å se om vi kan komme frem på en organisk måte. Facebook-algoritmen er sjelden en god venn uansett, men vi skal nok bruke sosiale medier mer aktivt fra høsten av, uttaler han.
Tidligere har de vært mer aktive, som da Naturpress ble lansert. Da jobbet de målrettet for å få følgere og høy trafikk. Med Miljødebatt ønsket de å prøve ut en litt annen strategi og være mindre frempå, forklarer Aasmundsson.
- Det vi ser er at det er bra trafikk på sakene uten at Facebook har vært så involvert. Vi tolker det dithen at folk deler saker og at Google fanger det opp.
På Miljødebatt.no ligger alt tilgjengelig, men fra menyen og et banner peker det inn til Naturpress som i de fleste tilfeller inneholder pluss-saker. På den måten øker muligheten til å få økt betalt trafikk gjennom den åpne debattsiden.
- Vi har sett at debattaviser har hatt bra trafikk og bra plassering i medielandskapet. Da vi så at det ikke fantes en egen og distinkt utformet debattplattform for klima og miljø, fikk vi et ønske om å få til noe tilsvarende for miljøsektoren, sier han.
Flest eldre lesere
En utfordring har vært å engasjere unge lesere, uttaler Aasmundsson.
- De unge er mindre på tradisjonelle medier og mest på sosiale medier. De fleste leserne våre er nokså godt voksne folk, så her har vi en kode å knekke.
Miljødebatt har ikke strenge temabegrensninger for det som publiseres, så lenge det handler om klima, naturvern, fauna og andre miljørelaterte saker.
Artiklene pleier å ligge på fra to hundre til fire hundre klikk, men kan være høyere, særlig når det er saker som omhandler ulv og vindmøller, forteller redaktøren.
- Men som sagt - vi savner flere innlegg som går på tvers av den vanlige meningstrømmen. Mer meningsbryting, rett og slett. Og kommentarer - det skulle vi gjerne hatt mer av.
Image-text:
Kjetil Aasmundsen er redaktør i Naturpress og Miljødebatt.no
Foto: Privat
