Sykepleien
25.09.2017
Når to typer blod er i en og samme kropp, kan det bli problemer.
Hva måtte du få da du lå i magen, Mikkel?
Mikkel ser opp på pappa Marius. - Blod. Blod fra et annet menneske.
UNDER ANGREP
Allerede da Mikkel var noen måneder gammel, var blodet hans under angrep. Fordi hans røde blodlegemer har antigenet RhD (tidligere kjent som Rhesus), mens mamma Heidis blodlegemer har det ikke. Det kan føre til at hun danner antistoffer som bryter ned fosterets røde blodlegemer.
- Tidlig i svangerskapet ble det påvist spor av antistoffer hos meg. Jeg begynte å google, og det jeg fant var ikke særlig oppløftende. Jeg trodde at jeg kom til å miste ungen, forteller Heidi Johansen Elviken hjemme på Greverud i Akershus.
Ved siden av henne tumler Mikkel og storesøster Mille fornøyd i sofaen.
BLODTYPE RHD
Når man snakker om blodtyper, viser man gjerne til ABO- og RhD-systemene. Man er for eksempel A pluss eller O minus. Pluss og minus viser til RhD. Det er et antigen man enten har eller ikke har. Om man har det, eller ikke, har bare betydning ved blodoverføringer eller i svangerskap. De fleste i Norge (85 prosent) har RhD. Heidi Johansen er blant de 15 prosentene som ikke har det.
SJELDEN PROBLEM MED FØRSTE BARN
I første svangerskap, med Mille, ble hun fulgt opp på samme måte som alle RhD-negative gravide. Det ble tatt blodprøver for å se om hun dannet antistoffer mot fosteret. Alt gikk fint.
- Det gjør det som regel i første svangerskap, forteller Cigdem Akalin Akkøk, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for blodtypeserologi.
- Normalt er det ingen kontakt mellom mors og fosters blod før forløsningen. Det er først når mors RhD-negative blod kommer i kontakt med fosterets RhD-positive blod, at mor kan begynne å lage antistoffer.
Det blir sjelden et problem for babyen som er på vei ut i verden og bort fra mors antistoffer.
- Dersom mor får profylakse innen 72 timer etter fødsel, rekker hun heller ikke å bli såkalt immunisert. Altså at hun ikke danner antistoffer som vil være klare til angrep dersom de kommer i kontakt med RhD
Gå til medietMikkel ser opp på pappa Marius. - Blod. Blod fra et annet menneske.
UNDER ANGREP
Allerede da Mikkel var noen måneder gammel, var blodet hans under angrep. Fordi hans røde blodlegemer har antigenet RhD (tidligere kjent som Rhesus), mens mamma Heidis blodlegemer har det ikke. Det kan føre til at hun danner antistoffer som bryter ned fosterets røde blodlegemer.
- Tidlig i svangerskapet ble det påvist spor av antistoffer hos meg. Jeg begynte å google, og det jeg fant var ikke særlig oppløftende. Jeg trodde at jeg kom til å miste ungen, forteller Heidi Johansen Elviken hjemme på Greverud i Akershus.
Ved siden av henne tumler Mikkel og storesøster Mille fornøyd i sofaen.
BLODTYPE RHD
Når man snakker om blodtyper, viser man gjerne til ABO- og RhD-systemene. Man er for eksempel A pluss eller O minus. Pluss og minus viser til RhD. Det er et antigen man enten har eller ikke har. Om man har det, eller ikke, har bare betydning ved blodoverføringer eller i svangerskap. De fleste i Norge (85 prosent) har RhD. Heidi Johansen er blant de 15 prosentene som ikke har det.
SJELDEN PROBLEM MED FØRSTE BARN
I første svangerskap, med Mille, ble hun fulgt opp på samme måte som alle RhD-negative gravide. Det ble tatt blodprøver for å se om hun dannet antistoffer mot fosteret. Alt gikk fint.
- Det gjør det som regel i første svangerskap, forteller Cigdem Akalin Akkøk, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for blodtypeserologi.
- Normalt er det ingen kontakt mellom mors og fosters blod før forløsningen. Det er først når mors RhD-negative blod kommer i kontakt med fosterets RhD-positive blod, at mor kan begynne å lage antistoffer.
Det blir sjelden et problem for babyen som er på vei ut i verden og bort fra mors antistoffer.
- Dersom mor får profylakse innen 72 timer etter fødsel, rekker hun heller ikke å bli såkalt immunisert. Altså at hun ikke danner antistoffer som vil være klare til angrep dersom de kommer i kontakt med RhD
