Hus & Bolig
09.04.2018
Spådommer om boligpriser kommer like selvsagt som nyttårstalen til Kongen. Men hvilken nytte har vi egentlig av at noen forteller oss hva boligprisene kan komme til å bli?
La oss starte med fasiten. I 2017 gikk boligprisene i Norge ned med 2,1 prosent. Det var stor forskjell fra by til by, kommune til kommune, og fra det ene fylket til det andre. Oslo ble rammet hardt med en nedgang på 6,2 prosent. Bergen fikk en nedgang på 6 prosent. Tromsø falt med 1,8 prosent, mens Stavanger som allerede hadde hatt det tøft i lang tid med en nedgang på 5,8 prosent i 2016 opplevde at prisene holdt seg uendret.
I 2016 fikk vi totalt en boligprisoppgang i Norge på 12,8 prosent. Også her var det store regionale forskjeller med Oslo på topp med 26 prosent stigning.
For avisene er det godt lesestoff når eksperter spår priser. De aller fleste nordmenn har formuene sine bundet opp i boligen. Når prisene synker eller stiger er det sparebeholdningen vår som påvirkes. I hvert fall hvis man har tenkt til å løse ut kapitalen.
- Jeg mener at dette er godt stoff. Når vi skriver slike saker så ønsker vi å gå bredt ut blant eksperter. Vi spør de som er innenfor markedet, som meglere og bankfolk, og vi henvender oss også mot akademia for å være sikre på at vi også får en objektiv vurdering av fremtiden, sier ansvarlig redaktør i Bergensavisen Sigvald Sveinbjørnsson.
I likhet med aviser som for eksempel Dagens Næringsliv, Finansavisen, Aftenposten, Dagbladet og VG vier Bergensavisen mye spalteplass til boligpriser, boligmarkedet og ikke minst spådommer.
- Vår boligdekning handler for det meste om å snakke om markedet i ettertid. Hva skjedde med prisene og hvorfor gikk det som det gjorde? Samtidig ønsker vi å dekke alle sider ved tematikken, og da er fremtiden en interessant bit av dette. Samtidig er dette stoff vi vet folk vil lese. Folk har formuene sine investert i bolig og oppgang eller nedgang påvirker folks følelser over egen formue, sier Sveinbjørnsson.
Spådde seg fullstendig bort
I starten av 2017 var spådommene klare i Bergensavisen. 2 januar kunne vi lese følgende: «Litt mindre å rutte med for folk flest, men renten skal fortsatt være l
Gå til medietI 2016 fikk vi totalt en boligprisoppgang i Norge på 12,8 prosent. Også her var det store regionale forskjeller med Oslo på topp med 26 prosent stigning.
For avisene er det godt lesestoff når eksperter spår priser. De aller fleste nordmenn har formuene sine bundet opp i boligen. Når prisene synker eller stiger er det sparebeholdningen vår som påvirkes. I hvert fall hvis man har tenkt til å løse ut kapitalen.
- Jeg mener at dette er godt stoff. Når vi skriver slike saker så ønsker vi å gå bredt ut blant eksperter. Vi spør de som er innenfor markedet, som meglere og bankfolk, og vi henvender oss også mot akademia for å være sikre på at vi også får en objektiv vurdering av fremtiden, sier ansvarlig redaktør i Bergensavisen Sigvald Sveinbjørnsson.
I likhet med aviser som for eksempel Dagens Næringsliv, Finansavisen, Aftenposten, Dagbladet og VG vier Bergensavisen mye spalteplass til boligpriser, boligmarkedet og ikke minst spådommer.
- Vår boligdekning handler for det meste om å snakke om markedet i ettertid. Hva skjedde med prisene og hvorfor gikk det som det gjorde? Samtidig ønsker vi å dekke alle sider ved tematikken, og da er fremtiden en interessant bit av dette. Samtidig er dette stoff vi vet folk vil lese. Folk har formuene sine investert i bolig og oppgang eller nedgang påvirker folks følelser over egen formue, sier Sveinbjørnsson.
Spådde seg fullstendig bort
I starten av 2017 var spådommene klare i Bergensavisen. 2 januar kunne vi lese følgende: «Litt mindre å rutte med for folk flest, men renten skal fortsatt være l
