Tidligere i mars inviterte Universitetet i Oslo til et seminar i Gamle festsal om menneskerettslige perspektiver i den digitale tidsalderen.
- Digitaliseringen av samfunnet kan legge til rette for at menneskerettigheter blir realisert. Menneskerettigheter er teknologinøytrale og dynamiske, og skal tolkes og anvendes i den samfunnskonteksten de inngår i. Men man kan spørre om rettighetene er tilstrekkelig robuste til å verne om individuelle og sentrale individuelle og kollektive goder - slik som personlig integritet, autonomi og demokrati i den digitale tidsalderen, innledet Jon Christian Fløysvik Nordrum, som ledet seminaret.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO, og sammen med professor Ingunn Ikdahl leder av prosjektet Digital velferdsstat.
Direktør Line Coll i Datatilsynet åpnet med å tegne noen mørke skyer på personvern-himmelen.
Hun viste til den nye bestemmelsen som åpner for at PST og e-tjenesten kan bedrive masseinnsamling av data om norske borgeres bevegelser i det digitale rommet - en bestemmelse som Stiftelsen Tinius for øvrig mener er ulovlig, og nå bringer inn for retten i et søksmål mot staten.
- Nedkjølende effekt på ytringer
- Med utgangspunkt i at så å si alt vi gjør i dag skjer opp mot det digitale rommet, og det faktum at trusselbildet er i stadig endring, er det grunn til å rope et varsku for personvernet, sa Line Coll.
- Den grunnleggende retten til privatsfæren er under press. Men det er ikke bare personvernet som er under press, for personvern og ytringsfrihet hører uløselig sammen. Uten personvern, ingen reell ytringsfrihet, sa Coll.
Slik digital masseovervåking som nå løftes frem som et verktøy for etterretningstjenesten, vil kunne ha en omfattende, nedk
