I samarbeid med musikkfestivalen Oslo World og Tankesmia Kraft, inviterte Pressens hus aktører fra medie- og kulturbransjen til panelsamtaler om kulturjournalistikk denne uka.
Larsen, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, la frem status for kulturjournalistikken, og pekte på tre hovedtendenser: datafisering, nisjefisering og journalistifisering.
Han viser til det han mener er en dramatisk nedbemanning i redaksjoner og stor nedgang i antall kultursaker. Samtidig har redaksjonene jobbet med strategiutvikling, noe som har ført til lengre og færre kultursaker og anmeldelser. Det har ført til en nisjefisering av kulturstoff i nisjemedier med høy kulturell kapital og tydelige satsinger, slik vi ser i Klassekampen, Morgenbladet og Dag og Tid, mener Larsen.
Henter inn SoMe-kompetanse
Etter statusoppdateringen holdt journalist og scenekunstner Asta Busingye Lydersen samtaler med flere stemmer om deres subjektive opplevelse av endring i kulturdekningen.
Først ut var Agnes Moxnes, nylig pensjonert kulturkommentator i NRK. Hun var både med på «den store oppturen» for kulturjournalistikken fra 80-tallet til 2010-tallet, og på nedturen som kom etter, beskrev hun selv. Hun mener en utfordring er at NRK nå har satset hardt på unge brukere gjennom sosiale medier. De rekrutterer dermed andre typer profiler, sier hun.
- Vi som kom fra det humanistiske fakultet har blitt erstattet med unge med medieutdannelse og interesse for strømmetjenester og SoMe, sier hun.
Det fører til mindre kritisk journalistikk, og til mer sensasjon og klikkgenerering, sa hun fra scenen.
- Jeg er ikke sikker på at mediehusene er så interessert i kulturjournalistikk. Kultur har en kraftig evne til å skape debatter og motsetninger. Pressen skal være der endringene finner sted, hvis ikke så gjør de ikke jobben sin, sa Moxnes.
En forbrukerkultur
Et argument som mediehusene har brukt for å minske satsingen på kulturstoff, har de siste årene vært at kultur rett og slett ikke leses nok. Likevel er det ikke mangel på kunst og kultur i landet. Spørsmålet er hvordan man skal få folk til å interessere seg for å lese om det, sa Moxnes.
Ifølge komponist Henrik Hellstenius er norsk kulturjournalistikk dårligere sammenliknet med våre naboland. Den går ikke nok i dybden, mente han.
Mari Skurdal, sjefredaktør i Klassekampen, avisen som er kjent for sitt kulturjournalistiske bidrag gjennom blant annet ukentlige bok- og musikkmagasiner, deltok også fra scenen.
- Det er ulikt fra redaksjon til redaksjon hva de ønsker å prioritere. Kultur har vært en sentral del av den menneskelige væren i vår tid, men kapitalismen har gjort oss til forbrukere, sa Skurdal.
I panelet fra venstre: statssekretær i kulturdepartementet Gry Haugsbakken, kulturredaktør i NRK Ingerid Nordstrand, redaktør i Klassekampen Mari Skurdal og komponist Henrik Hellstenius. Foto: Morgane Fauconnier
Skurdal mener kulturjournalistikk skal være av kvalitet og bidra til større forståelse blant lesere.
- Når jeg leser min egen avis, så lærer jeg noe nytt hver eneste dag. Kulturjournalistikk skal gjøre det, og den skal gi oss følelsen av at vi er en del av en større sammenheng, sa hun.
Den generelle tendensen i den norske mediebransjen er langt mer kommersiell, mener hun.
- Vi er i ferd med å måle kulturjournalistikken i salgstall, og vi holder tilbake på kritikk. Men vi bør følge kvalitetsbegrepet. Den samtalen er veldig viktig, for det er den som sier noe om hva kultur er i vår tid.
Moxnes sa seg enig med Skurdal.
- Jeg føler at det leveres høy kvalitet på både litteratur, film og musikk. Nå gjelder det å generere flere ører og komme i gang med å formidle dette, sa hun.
Kritikk mot NRK
Under Covid-pandemien fikk NRK et klagebrev fra Norsk Komponistforening signert av en rekke interesseorganisasjoner og aktører. Kulturbransjen var på et sårbart sted på grunn av nedstengningen, og flere aktører opplevde at NRK ikke tok ansvar for de norske musikknisjene eller at de spilte nok norsk musikk.
Filip Roshauw, skribent og journalist i blant annet Jazznytt og Periskop, var en av de som signerte brevet.
- Dråpen som fikk det til å renne over var da NRK Debatten fikk musikkjournalisten Anders Grønneberg til å spise TIXs pannebånd under Debatten med Fredrik Solvang, sa Roshauw.
Ingerid Nordstrand, kulturredaktør i NRK, opplevde kritikken fra interesseorganisasjonene som urettferdig.
- Vi har kanskje ikke perfekt portefølje på alle sjangre, men vi jobber hele tiden med å gjøre innholdet vårt synlig for leserne våre og utvikler oss for å finne nye måter å nå ut til publikum på med musikkjournalistiske program og urfremføringer av konserter, sier hun.
Selv om NRK har som mål om å nå flest mulig, har de satset på langlesning med nisjesaker som når mindre bredt.
- Kulturinteresserte folk er opptatt av dybde, og det jobber vi med å få til. Vi merker også at gjennom god historiefortelling så kan vi nå et bredere publikum og få dybde samtidig, sa Nordstrand.
Image-text:
Agnes Moxnes, tidligere kulturkommentator i NRK, var en av dem som diskuterte norsk kulturdekning på Pressens hus under årets Oslo World-festival.
Foto: Morgane Fauconnier
