Hun tror ikke en overdekning av koronaviruset skaper panikk i befolkningen, men er redd det store medietrykket kan legge et press på myndighetene for å innføre for drastiske tiltak.
- Det kan igjen påvirke helse og sikkerhet, hvis man ikke får levert andre medisiner og lignende, i kaoset som kan oppstå med eventuelle karantener.
Carlsen er også kritisk til at dekningen gjør at for mange ringer 113 eller møter opp på legevakta, selv om de ikke har behov for behandling, sånn at de kommer i veien for andre pasienter.
Hun mener at de internasjonale «samfunnsreaksjonene» er overdrevet og ikke står i forhold til den trusselen vi står overfor.
- Kina har satt standarden for hvordan myndigheter reagerer. Verdens helseorganisasjon og Italia har også har fulgt opp med å sette hele byer i karantene, som er eksepsjonelt strengt.
14 smittet - så langt
NTB melder søndag kveld at ytterligere fire personer er bekreftet smittet av koronavirus i Norge, og det totale antall smittede her i landet er dermed oppe i 19.
Ingen av dem er alvorlig syke, opplyste Folkehelseinstituttet (FHI) søndag kveld.
12 av de 19 tilfellene er i østlandsområdet, inkludert fem ansatte ved Oslo universitetssykehus. Seks av tilfellene er i Bergen, mens ett er i Tromsø.
Alle har tilknytning til smitte i utbruddsområder i utlandet. De er alle hjemmeisolert og følges opp av lokal helsetjeneste i sine respektive kommuner, opplyser Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
FHI vurderer fremdeles ikke smittespredningen i samfunnet som stor, skriver NTB.
I hovedsak nøktern
Harald Hornmoen, professor i journalistikk ved Oslo Met, mener medienes dekning av koronaviruset i all hovedsak har vært nøktern.
Han har tidligere undersøkt dekningen av blant annet svineinfluensa, og presiserer at han ikke har gjort det samme med koronaviruset.
Hans inntrykk er likevel at mediene behandler koronaviruset på en mer nøktern måte enn det de gjorde med svineinfluensa i 2009. Da var både myndighetene og mediene mer alarmistiske, ifølge Hornmoen.
Overlege ved medisinsk avdeling, Torgun Wæhre (t.h) og fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr snakker til pressen på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle koronasmittede vil komme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
- Mediedekningen gjenspeiler myndighetenes strategi. Hvis myndighetene har en tendens til å alarmere, vises det i medienes dekning, sier han.
Christina Rolfheim-Bye, kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), sier de har et godt forhold til mediene.
- Sakene som publiseres er ryddige og preget av det vi mener er korrekt informasjon, sier hun.
Gått i bølger
Rolfheim-Bye forteller at mengden mediehenvendelser har gått i bølger. Det var mange i slutten av januar og nå de siste dagene etter viruset ble påvist i Europa og Norge.
- Det er stor pågang fra medier som ønsker informasjon og intervjuer. Vi opplever at de er veldig ryddige og oppriktige i sitt ønske om å få god informasjon ut til folk. Vi setter pris på hjelpen vi får med folkeopplysningen, sier hun
Det er ikke kommunikasjonsavdelinga som svarer på spørsmål fra pressen, men som setter dem i kontakt med fagpersoner ved FHI.
- Dette betyr at talspersonene våre i media er de samme som har ansvar for beredskap, råd og veiledning til helsetjenesten og befolkningen - og vi ber om medias forståelse for at de er svært travle om dagen, sier hun.
Image-text:
Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr ser på en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
