Anna Log
Anonym (Redaksjonen har forfatterens navn)
Skriv, Anna, sa hun. Sett deg ned og skriv, om hvordan du har det, hva du føler og hva du tenker!
Skrive? Det var det siste jeg tenkte på. Jeg hadde akkurat snakket med henne om avslutningen av vår relasjon, og hun ba meg om å skrive?
Bedre enn å ruse seg
Den barnlige delen av meg hadde mest lyst til å gå og legge seg og aldri stå opp, men den voksne delen av meg, den tok oppfordringen. Så da satte jeg meg ned for å skrive. Å skrive er vel på alle måter en bedre måte å håndtere vonde følelser på enn for eksempel å grave seg ned i sorg under dyna, eller enda verre; dra rett bort og ruse seg.
Men trist og leit er det uansett. Man kan si mye om en relasjon skapt på bakgrunn av at én er pasient og den andre en hjelper. Man kan si at den er kunstig, at den er profesjonell, at den er tidsbestemt. Men én ting kan man ikke si, og det er at den er betydningsløs eller verdiløs for de(n) det gjelder. For det er den nødvendigvis ikke.
Hun er sykepleier, jeg er pasient
Relasjonen var dømt til å avsluttes på et eller annet tidspunkt. Men jeg vet ikke helt hvor for
