I Europa har vi hatt en melkeindustri i hundre år, her har de gått rett fra håndmelking til gigantfarmer, de har bare hoppet over alt imellom, forklarer rådgiver i DeLaval China Farm Management, William Smiths.
Vi har kjørt i over en time gjennom det som føles som et uendelig industriområde sør-øst for Beijing, før vi kommer til en port med vakt og et svært skilt der det står Sunlon Livestock Co. LTD. Det ansiktsløse investorselskapet som eier Sunlon, er på mange vis et godt eksempel på hvordan kinesisk melkeproduksjon er i gang med å omstille seg etter melamin-skandalen i 2008 (se faktaboks side 63). De bygger raskt, stort og billig, og er klare til å selge hele anlegget om de ikke tjener penger. Fra kinesiske bønder hadde to-tre kyr for tjue år siden, er nå normalen mellom 1 000 og 10 000 kyr. Og nettopp størrelsen og tempoet i omstillinga, har ikke vært uproblematisk.
- Det er helt grunnleggende ting vi må lære opp arbeidslederne i. Hvordan og hvorfor renses melkeanlegget? Hvordan skal vi tolke kyrnes signaler? Hvordan skal juret stimuleres før melking? Oppgaver som virker helt opplagte for noen som har vokst opp på en europeisk gård, men som de må ha opplæring i her, forklarer Smiths.
Han er født i Nederland, men har jobbet verden over som rådgiver i melkeproduksjon, og skal sammen med sin kinesiske kollega Ling Ling Saho vise oss anlegget til Sunlon utenfor Beijing. Driftslederen på anlegget er nemlig ute i felten for å undersøke om det er på tide å høste maisen.
- Fôringsplanlegging er også noe vi har gitt dem opplæring i. Sunlon kjøper inn fôret fra lokale bønder de har avtale med, men fordi gårdene i Kina fortsatt er relativt små og S
