Lovendringene gir PST mulighet til å lagre dataopplysninger i fem år. I visse situasjoner kan opplysningene lagres i lengre tid.
- Vi vil gi PST flere hjemler for blant annet å avdekke ekstremisme, etterretning eller terrorplanlegging. Regjeringen foreslår å gi PST hjemmel til å lagre data fra åpne kilder på nett i fem år for å kunne levere analyser og etterretningsvurderinger, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) på en pressekonferanse fredag.
Medietilsynet mener det reviderte forslaget er bedre enn tidligere forslag, men ser også svakheter ved det som nå foreslås.
- Balansen mellom sikkerhet og ytringsfrihet er sårbar. Forslaget er justert i riktig retning, men det er fortsatt en reell risiko for nedkjølingseffekter på ytringsfriheten. Vi mener et utvidet mandat til PST må utløse mer ressurser til kontroll og at PSTs ønske om utvidet lagringstid må begrunnes og prøves av annen instans, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Hun mener det er en bedring at PST ifølge forslaget har begrenset tilgang til den lagrede informasjonen.
- Det offentlige ordskiftet skjer i stor grad på nettet, og vi har rett til å ytre oss fritt innenfor lovens rammer, uten frykt for overvåking. Politiets bruk av automatisert analyse må begrenses til tilfeller der det er en konkret mistanke om trusler.
Tidligere har Datatilsynet gitt et høringssvar i saken, og etter fredagens presentasjon av forslaget er tilsynet fortsatt kritisk.
- Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv. Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, skriver direktør Line Coll til NTB.
Ifølge Rett 24 vil forslaget gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men lagringstiden er redusert etter kritikk i høringsrunden.
Image-text:
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet.
Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB
