Magasinet Forskningsetikk
22.03.2018
Som medforfatter må du kunne svare for innholdet i en artikkel. Men må du også dele skylden, hvis en av de andre jukser?
Karl Henrik Grinnemo begynte å fatte mistanke om at noe var alvorlig galt med Paolo Macchiarinis forskning høsten 2013. Operasjonene med kunstige luftstruper hadde mer alvorlige konsekvenser enn den italienske stjerneforskeren hadde hevdet.
Våren 2014 utredet Grinnemo og noen kollegaer saken som best de kunne.
Høsten 2014 anmeldte de forholdet til Karolinska Institutet - Macchiarinis arbeidsgiver, og til Centrala Etikprövningsnämnden (CEPN), nemnden som gransker mistanker om uredelig forskning i Sverige. De sa også fra til tidsskriftet The Lancet, som hadde publisert artikler om forskningen, og de ga beskjed til det svenske forskningsrådet, Vetenskapsrådet, og Läkemedelsverket.
CEPN sendte i 2014 saken videre til det svenske helsetilsynet, Inspektionen för vård och omsorg, som senere politianmeldte Macchiarini. En dokumentar og et antall utredninger og skandaler senere, behandlet CEPN så i 2017 en anklage om vitenskapelig uredelighet i seks Macchiarini-artikler.
At Macchiarini var skyldig i vitenskapelig uredelighet var nå hevet over enhver tvil og ikke særlig vanskelig å slå fast. Men CEPN nøyde seg ikke med å ta hovedpersonen. Oktober 2017 kom beskjeden at samtlige 43 medforfattere av de seks artiklene ble funnet skyldige i vitenskapelig uredelighet, deriblant Grinnemo.
- Fullstendig galskap, mener han. - Kravene til medforfatterskap slår fast at man må ta ansvar dersom det oppdages at noe er galt, og bidra til at saken belyses og løses. Vi som varslet om Macchiarini har tatt det ansvaret. Jeg skjønner ikke hva mer vi kunne ha gjort som medforfattere for å ta ansvar.
Setter ned foten
- Vi har hatt dype diskusjoner om dette spørsmålet, forsikrer Jörgen Svidén, sjef for CEPN.
Regler for forfatterskap ligner på hverandre, men er allikevel ulike innenfor ulike fag og disipliner, og til og med innen disipliner.
Det som forenklet prosessen i denne saken, forteller Svidén, var at alle tidsskriftene som hadde publisert de seks artiklene, hadde sluttet seg til de såkalte Vancouveranbefalingene om etikk i publisering.
Expertgruppen för oredlighet i forskning som ligger under CEPN, viser særlig til reglenes fjerde kriterium i sin uttalelse. Dette ble lagt til i 2013, og lyder: «Enighet om å være ansvarlig for alle deler av arbeidet for å sikre at spørsmål knyttet t
Les opprinnelig artikkelVåren 2014 utredet Grinnemo og noen kollegaer saken som best de kunne.
Høsten 2014 anmeldte de forholdet til Karolinska Institutet - Macchiarinis arbeidsgiver, og til Centrala Etikprövningsnämnden (CEPN), nemnden som gransker mistanker om uredelig forskning i Sverige. De sa også fra til tidsskriftet The Lancet, som hadde publisert artikler om forskningen, og de ga beskjed til det svenske forskningsrådet, Vetenskapsrådet, og Läkemedelsverket.
CEPN sendte i 2014 saken videre til det svenske helsetilsynet, Inspektionen för vård och omsorg, som senere politianmeldte Macchiarini. En dokumentar og et antall utredninger og skandaler senere, behandlet CEPN så i 2017 en anklage om vitenskapelig uredelighet i seks Macchiarini-artikler.
At Macchiarini var skyldig i vitenskapelig uredelighet var nå hevet over enhver tvil og ikke særlig vanskelig å slå fast. Men CEPN nøyde seg ikke med å ta hovedpersonen. Oktober 2017 kom beskjeden at samtlige 43 medforfattere av de seks artiklene ble funnet skyldige i vitenskapelig uredelighet, deriblant Grinnemo.
- Fullstendig galskap, mener han. - Kravene til medforfatterskap slår fast at man må ta ansvar dersom det oppdages at noe er galt, og bidra til at saken belyses og løses. Vi som varslet om Macchiarini har tatt det ansvaret. Jeg skjønner ikke hva mer vi kunne ha gjort som medforfattere for å ta ansvar.
Setter ned foten
- Vi har hatt dype diskusjoner om dette spørsmålet, forsikrer Jörgen Svidén, sjef for CEPN.
Regler for forfatterskap ligner på hverandre, men er allikevel ulike innenfor ulike fag og disipliner, og til og med innen disipliner.
Det som forenklet prosessen i denne saken, forteller Svidén, var at alle tidsskriftene som hadde publisert de seks artiklene, hadde sluttet seg til de såkalte Vancouveranbefalingene om etikk i publisering.
Expertgruppen för oredlighet i forskning som ligger under CEPN, viser særlig til reglenes fjerde kriterium i sin uttalelse. Dette ble lagt til i 2013, og lyder: «Enighet om å være ansvarlig for alle deler av arbeidet for å sikre at spørsmål knyttet t
