Fagpressenytt

- Takk og lov for «google translate»! Når du får en melding sent på kvelden - på portugisisk - så er det greit å bruke oversetteren for å forstå om de tillitsvalgte der borte er forbanna eller fornøyde, sier Martinsen med et smil.
For å gjøre en komplisert sak, kanskje litt vel enkel: Etter påstander om forgifting av drikkevannet fra selskapets aluminafabrikk i Alunorte nord i Brasil, sto etter hvert Hydro i en situasjon hvor det var aktuelt å stenge ned alle de tre anleggene i landet.
8000 arbeidsplasser var i fare. Den norske ledelsen utelukket ikke at det kunne få konsekvenser for ansatte i Norge.
Fagforeningene mobiliserte. I den lille industrikommunen Barcarena, hvor Hydro er den klart største arbeidsgiveren, møtte flere tusen personer opp i en demonstrasjon med budskapet om at Hydro måtte få tillatelse til å fortsette produksjonen.
To dager senere fikk Hydro tillatelsen. Presset på myndighetene hadde hjulpet.
- Fagforeningen har en tydelig røst i lokalmiljøet. De tillitsvalgte er utrolig flinke.

Hjemmebane
Han er Karmøybu. I mange generasjoner bakover på mor-siden. Han er interessert i slektshistorie, ja historie generelt. Farsslekta er fra Dønna, men han har også røtter i Lofoten, steder han gjerne besøker.
Siden 1967 har Karmøy huset Hydros aluminiumsverk. Den gangen ville alle de syv kommunene på øya ha en bit av Hydro, arbeidsplassene og verdiene som fulgte med, så slo de seg likeså godt sammen til en kommune i 1965.
- Slå oss sammen med Haugesund? Nei! Du må huske at Karmøy er større enn Haugesund, sier Martinsen, som er litt guide samtidig som han kjører den korte veien fra flyplassen til Hydros anlegg.
Han har sittet i kommunestyre for Arbeiderpartiet. I dag er han «ba