Medlemsblad
Siden sist har abonnementsprisen økt fra fire til seks kroner, Asbjørn Barlaup er blitt redaktør, utgiveren har skiftet navn fra Kristiania til Oslo Journalistklubb, og - ikke minst - Journalisten er blitt medlemsblad for Norsk Presseforbund.
Bakgrunnen for dette var presseforbundets vedtak om at abonnement på fagbladet skulle være obligatorisk for forbundets medlemmer fra 1936.
A4-formatet, den månedlige frekvensen og logoen er som før. Men rettskrivingen er betydelig modernisert. Bildene er blitt noen flere, men fortsatt sjeldne.
Arbeidstid
Et sentralt tema i spaltene dette året var debatt rundt Arbeidervernloven og journalistenes stilling. Norske Aviseieres forening søkte Socialdepartementet om dispensasjon fra lovens bestemmelser om nattarbeid, søndag- og helligdagsarbeid. NP støttet søknaden fordi uten dispensasjoner blir avisdrift i moderne form umuliggjort i Norge.
JOURNALISTEN 1917-2017
Journalisten ble etablert i januar 1917 som organ for Kristiania Journalistklub, fra 1936 som blad for Norsk Presseforbund og fra 1984 som organ for Norsk Journalistlag.
19. desember 2014 utkom siste nummer av Journalisten på papir. I de sju siste papirutgavene så Journalisten tilbake på bladets 98-årige historie.
Artiklene ble skrevet av daværende Journalisten-reporter Kathrine Geard, som sluttet i bladet ved årsskiftet 2014/15. I januar 2017 utgir hun og tidligere kollega Leif Gjerstad bok om Journalistens 100-årige historie.
Les tidligere publisererte saker i denne serien:
Artikkel nr. 1
Samtidig arbeidet flere presseforeninger- og journalistklubber med å utarbeide forslag til arbeidsreglement. Oslo Journalistklubb foreslo blant annet ordinær gjennomsnittlig arbeidstid på 42 timer, at journalistene skulle ha rett til en fridag i uka, godtgjørelse for overtid og ferie en kalendermåned i året.
Seinere på året ble det klart at dagsavisene fikk tillatelse til nattarbeid i alle avdelinger, samt at arbeidet på søndager og helligdager kunne fortsette som før i setterier og klichéanstalter.
Referatforbud
Et annet brennaktuelt spørsmål var Straffelovkomiteens forslag om bøter eller fengselsstraff for referat fra offentlige myndigheters hemmelige møter eller gjengivelse av hemmelige dokumenters innhold. NP reagerte kraftig og sa at det vil kunne medføre de ulykkeligste konsekvenser for pressen og dermed for samfundet. For hvad er offentlig myndighet? Hva kan ikke skytes inn under betegnelsen møte, dokument eller oplysning? Det vil ikke lenger nytte å holde offentlig opvask med fiks korrupsjon innen det offentlige styre og stell. Med loven i hånd kan en hvilken som helst Arnesen forby journalisten å ta fatt på hans skumlerier. Og hvis journalisten er dristig nok til å slå ned på ham allikevel blir det han og ikke Arnesen som først kommer i fengsel.
Dessverre har året bragt skuffelser i så måte idet det hittil ikke har lyktes å få innført pensjons ordning andre steder enn i Norsk Telegrambyrå, Fremtiden, Tønsbergs Blad og Stavanger Aftenblad.
Vi må ha lov til å gå ut fra at det ikke skal koste oss så altfor store anstrengelser å avvise dette blodtørstige utfall mot pressefriheten.
Vær Varsom-plakat
Internt i pressen pågikk et møysommelig og langsomt arbeid for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene. Omtalen i Journalisten forteller at det går svært smått med å få innført normalkontrakten som skal regulere lønns- og arbeidsforhold for journalistene i bransjen. Det sitter også langt inne å få innført pensjonsordning i avisene.
Dessverre har året bragt skuffelser i så måte idet det hittil ikke har lyktes å få innført pensjonsordning andre steder enn i Norsk Telegrambyrå, Fremtiden, Tønsbergs Blad og Stavanger Aftenblad.
BRYLLUPSJOURNALISTIKK: Disse elegante herrer er journalister som har den lite misundelsesverdige opgave å følge med i begivenhetene omkring mrs. Simpsons og hertugen av Windsors giftemål, lyder bildeteksten, som også røper at de to ikke fikk slippe innenfor murene selv om bryllupsbekledningen synes å være i full orden.
I Journalistens februarnummer dette året fortelles det at hovedstyret i NP har utarbeidet et forslag til en plakat om pressens aktsomhetsplikt.
Utkastet til Vær Varsom-plakat fikk stor tilslutning da det ble sendt på høring i lokale presseforeninger. Derfor..har hovedstyret latt plakaten trykke og har sendt den omkring til alle landets aviser med henstilling om at den måtte bli hengt op i redaksjonene.
Bladet kan også fortelle om et nytt varsko fra Tekstreklameutvalget om et skarpt skille mellom annonse og redaksjonsspalte.
Det er en kjent sak at redaksjonsspaltene kan kjøpes i enkelte andre land, og i enkelte norske ukeblad finnes det sider hvor man snart ikke vet hvad som er annonser og hvad som er redaksjonelt stoff. Vi vilde anse som en ulykke for den norske presse hvis denne utglidning skulle bre sig også i dagspresse, uttaler utvalget.
Journalisten-debatt
På Presseforbundets landsmøte i april, der 112 deltok, var det en diskusjon rundt vedtektene, foreningens kontingent pr. medlem til Journalisten og finansieringen av bladet generelt.
Fra Trøndelag kom forslag om å tallfeste kontingenten til bladet. Men flertallet mente det var upraktisk fordi man da måtte endre vedtektene hver gang beløpet til Journalisten ble endret.
Det bør for øvrig være en grense for hvor meget Oslo Journalistklubb skal betale for å gi ut Journalisten: klubben har hvert år i senere tid dekket et betydelig underskudd på bladet.
Det bør for øvrig være en grense for hvor meget Oslo Journalistklubb skal betale for å gi ut Journalisten: klubben har hvert år i senere tid dekket et betydelig underskudd på bladet, heter det i omtalen, som også refererer en debattant som mener NP liksom andre organisasjoner må se praktisk på saken.
Tenk bare på hvad Forbundet sparer på utgiftene til porto, stensiler og lignende ved å sende ut meldinger gjennom Journalisten.
Ikke så varsom
Vær Varsom-plakaten var altså helt fersk. Og med tanke på dagens debatt om omtale av selvmord kan vi nevne at Journalisten i mainummeret faktisk trykket en journalists avskjedsbrev (se illustrasjon). Under brevet står følgende
Dagen før sin død sendte redaksjonssekretær Marius Skaaraas i Nationen det manuskript som vi her gjengir i faksimile. Dagen efter mottok redaksjonen dette hans farvel til livet, og ikke lenge efter kom meddelelsen om hans død.
Journalistens forside fra desember 1937, kombinert med eksempler som viser at den teknologiske utviklingen hadde gått sin gang i bladets 20-årige historie. Blant annet i form av fotoreportasjer og nymotens opptaksmaskin for telefonsamtaler.
