Norsk Landbruk
07.03.2024
- Hvis ikke landbruket organiserer seg for å ta den store, ideologiske kampen mot et aktivistisk helse- og ernæringsmiljø, vil det norske landbruket, slik vi kjenner det, forsvinne.
Advarselen kommer fra Lars Magne Sunnanå. Han er en tidligere journalist, som de fem siste årene har brukt fritid på å grave seg ned i forskning om ernæring. Da det begynte å komme små drypp i mediene om hva de nye kostholdsrådene ville inneholde, begynte 42-åringen å skrive for å systematisere tankene sine, og i november 2022 publiserte han nyhetsbrevet med tittelen «Skal Norge bli et gjengrodd, vegansk utopia?».
Nordic Nutrition Recommendation er det fulle navnet. Forkortelsen er NNR, og lederen som har gitt oss forslag til nye kostholdsråd, heter Rune Blomhoff. Det er like greit å lære seg det med en gang, for mye vil handle om NNR, i en samtale med Lars Magne Sunnanå i Norsk Landbruk.
Etter å ha levert barn i barnehagen, tar trebarnsfaren bussen fra Bærum til Norsk Landbruk sine nye kontorlokaler i Oslo, i stedet for å reise til Equinor på Fornebu. Arbeidsdagen er fleksibel når et digitalt møte med kollegaer, like godt kan gjennomføres digitalt i et stillerom i Tollgaarden. Denne torsdagen serveres det fisk i kantina i Tollgaarden, og bæringen forsyner seg, men legger også tre hardkokte egg på en tallerken.
- Jeg har hatt interesse for kosthold siden jeg sprakk under London Maraton i 2018. Det var antakelig varmen som var årsaken, men jeg begynte likevel å interessere meg for kroppens fettforbrenning og hvordan jeg kunne forbedre den, forteller Sunnanå.
ENDRET DIETT
Veien til å skrive lange artikler om nye kostholdsråd, verdens matsystemer og konsekvenser for det norske landbruket, gikk via kunnskap han leste seg til, etter å ha startet med en fettrik ketodiett, og til dagens diett, som i stor grad består av kjøtt, egg, gresk yoghurt og litt blåbær.
- Brød spiser jeg nesten ikke, og jeg er heller ikke så opptatt av å spise grønnsaker, sier Sunnanå i en bisetning.
I 2021 ble han oppmerksom på at NNR skulle inkludere bærekraft i kostholdsrådene.
- Vi som har fulgt lavkarbodebatten en stund, har ventet på et oppgjør med dogmene om mettet fett, kolesterolhypotesen og usikkerhetene i ernæringsforskninga. Men det at man inkluderer bærekraft, viser at det her er krefter som jobber mot hverandre. Det er for og mot kjøtt, for og mot fett, for og mot prosessert mat og for og mot landbruk. Motsetningene ser ideologiske ut. Som tidligere journalist synes jeg det er interessant å følge de sporene som ligger der ute på nettet, sier han.
INGEN LANDBRUKSBAKGRUNN
Antallet timer han har brukt på å google og lese forskningsrapporter, har han ikke tall på. Årsaken til at han begynte å skrive, var i en erkjennelse av at man husker bedre det man har skrevet. Fra november 2022 til februar 2024 har 42-åringen publisert i alt 15 nyhetsbrev.
- Det har tatt litt av i det siste, men jeg holder dette arbeidet til kvelder og helger, etter at barna har lagt seg.
Ett av temaene Sunnanå har
Gå til medietNordic Nutrition Recommendation er det fulle navnet. Forkortelsen er NNR, og lederen som har gitt oss forslag til nye kostholdsråd, heter Rune Blomhoff. Det er like greit å lære seg det med en gang, for mye vil handle om NNR, i en samtale med Lars Magne Sunnanå i Norsk Landbruk.
Etter å ha levert barn i barnehagen, tar trebarnsfaren bussen fra Bærum til Norsk Landbruk sine nye kontorlokaler i Oslo, i stedet for å reise til Equinor på Fornebu. Arbeidsdagen er fleksibel når et digitalt møte med kollegaer, like godt kan gjennomføres digitalt i et stillerom i Tollgaarden. Denne torsdagen serveres det fisk i kantina i Tollgaarden, og bæringen forsyner seg, men legger også tre hardkokte egg på en tallerken.
- Jeg har hatt interesse for kosthold siden jeg sprakk under London Maraton i 2018. Det var antakelig varmen som var årsaken, men jeg begynte likevel å interessere meg for kroppens fettforbrenning og hvordan jeg kunne forbedre den, forteller Sunnanå.
ENDRET DIETT
Veien til å skrive lange artikler om nye kostholdsråd, verdens matsystemer og konsekvenser for det norske landbruket, gikk via kunnskap han leste seg til, etter å ha startet med en fettrik ketodiett, og til dagens diett, som i stor grad består av kjøtt, egg, gresk yoghurt og litt blåbær.
- Brød spiser jeg nesten ikke, og jeg er heller ikke så opptatt av å spise grønnsaker, sier Sunnanå i en bisetning.
I 2021 ble han oppmerksom på at NNR skulle inkludere bærekraft i kostholdsrådene.
- Vi som har fulgt lavkarbodebatten en stund, har ventet på et oppgjør med dogmene om mettet fett, kolesterolhypotesen og usikkerhetene i ernæringsforskninga. Men det at man inkluderer bærekraft, viser at det her er krefter som jobber mot hverandre. Det er for og mot kjøtt, for og mot fett, for og mot prosessert mat og for og mot landbruk. Motsetningene ser ideologiske ut. Som tidligere journalist synes jeg det er interessant å følge de sporene som ligger der ute på nettet, sier han.
INGEN LANDBRUKSBAKGRUNN
Antallet timer han har brukt på å google og lese forskningsrapporter, har han ikke tall på. Årsaken til at han begynte å skrive, var i en erkjennelse av at man husker bedre det man har skrevet. Fra november 2022 til februar 2024 har 42-åringen publisert i alt 15 nyhetsbrev.
- Det har tatt litt av i det siste, men jeg holder dette arbeidet til kvelder og helger, etter at barna har lagt seg.
Ett av temaene Sunnanå har
