Fagpressenytt

Helsepersonell som er involvert i ulykker får som regel tilbud om debriefing etterpå. Det er en samtale om hendelsesforløpet for å bearbeide opplevelsen, regulere følelser og forebygge senfølger. At slike samtaler er viktige, er allment akseptert og en del av rutinen på arbeidsplasser der slike hendelser jevnlig forekommer. Men hva med påkjenningene som bygger seg opp over tid i yrker der man til daglig eksponeres for andre menneskers liv?
Slike belastninger håndteres i altfor liten grad av tradisjonelt HMS-arbeid, mener Hans Jacob Busch, som er en av forfatterne bak boken HMS i offentlig sektor som ble utgitt i fjor. Han tror mye av sykefraværet i offentlig førstelinje bunner ut i manglende kunnskap om sammenhengen mellom emosjonelle belastninger og sykdom. For å forklare trekker han fram kvinnene som jobbet ved fyrstikkfabrikkene på slutten av attenhundretallet. De ble rammet av sykdom som følge av eksponering for det farlige stoffet hvitt fosfor, men ble anklaget for å være late.
I dag er det høyt sykefravær ved arbeidsplasser innen helse og omsorg, utdanning og sosialt arbeid. Det er kvinnearbeidsplasser der de ansatte kan bli beskyldt for lav arbeidsmoral, men når sykefravær er unormalt høyt over