Norsk Landbruk
28.05.2026
ÅL: Det er geiter og kje i alle rom i fjøset på Trintrud gard i Hallingdal. Den største utfordringene i produksjonen vår er mangelen på areal.
Vi skulle gjerne hatt mer plass til kjeene, sier Eirin Trintrud.
Det har vært geit på Trintrud gård siden 1990. Da startet Eirin sin far opp med denne produksjonen. Tidligere var det sau, rev og ammekyr på gården.
Den gangen var det mange her i bygda som hadde rev, minnes Eirin.
I Hallingdal er det i dag geitemelkproduksjon på åtte gårder.
Vi kjenner hverandre godt og samles av og til. Det er fint å ha kolleger i nærheten som vi kan sparre med.
Eirin forteller at en del geitemelkprodusenter har lagt ned driften siden 2000-tallet, men at avgangen nå er mindre. Kurven er stygg. Vi er nede på grunnfjellet i hvor få vi kan være.
FYLKESLEDER
Eirin var frem til mars i år leder i Buskerud Bondelag.
Dette var et altoppslukende verv. Buskerud er et stort fylke med mange ulike produksjoner.
Du er 2. vara til styret i Norges Bondelag. Ønsker du en fast plass i styret?
Jeg har aldri hatt ambisjoner om å komme opp og frem. Veien blir til mens du går. Jeg har ikke lagt noen plan.
Hvordan ser du på fremtiden for geitemelkprodusentene i Norge? Jeg vil jo være optimist. Vi begynner å bli ganske få, så det må tas noen grep for å få forutsigbarhet i næringen. Når geitebønder spør om det er bruk for oss om 10-15 år svarer jeg at jeg tror det sakte men sikkert vil bli større forståelse for geitenæringen.
For første gang på lenge har det i år vært prat om geit før jordbruksforhandlingene, forteller Eirin.
FRA KORN TIL GEIT
Eirin og mannen hennes, Martin Skjauff, møttes på Tomb videregående skole.
Mens Eirin er oppvokst på Trintrud, kommer Martin fra en større gård i tidligere Andebu kommune i Vestfold. Der produseres det korn og tømmer.
Da jeg begynte på landbruksskolen var det bestemt at jeg skulle ta over gården hjemme, men jeg ombestemte meg. I mellomtiden hadde søsteren min funnet seg en mann som var mer interessert i å ta over.
Når visste du at du en gang skulle bli geitebonde? Kanskje 5-6 år etter at Eirin og jeg ble sammen, svarer Martin.
UTFORDRENDE MED SMÅ BARN
Martin og Eirin har bodd på Trintrud gard i 10 år. I denne perioden har Martin jobbet som brønnborer i Hallingdal, mens Eirin har vært ansatt som kraftfôrkonsulent i Felleskjøpet Agri.
1. mars 2020 tok Eirin og Martin over driften på gården. Da begynte faren hennes som lærer.
14 dager etter at vi overtok kom Coviden til Norge. Med to små barn hjemme ble det en veldig arbeidskrevende hverdag. Vi kunne ikke la dem være ute av synet, for da hadde de revet ned huset.
Vi måtte ha barnepass når vi skulle jobbe sammen i fjøset. Vi fant fort ut hvem som leverte den beste babycallen som strakk seg over hele gården her, minnes M
Gå til medietDet har vært geit på Trintrud gård siden 1990. Da startet Eirin sin far opp med denne produksjonen. Tidligere var det sau, rev og ammekyr på gården.
Den gangen var det mange her i bygda som hadde rev, minnes Eirin.
I Hallingdal er det i dag geitemelkproduksjon på åtte gårder.
Vi kjenner hverandre godt og samles av og til. Det er fint å ha kolleger i nærheten som vi kan sparre med.
Eirin forteller at en del geitemelkprodusenter har lagt ned driften siden 2000-tallet, men at avgangen nå er mindre. Kurven er stygg. Vi er nede på grunnfjellet i hvor få vi kan være.
FYLKESLEDER
Eirin var frem til mars i år leder i Buskerud Bondelag.
Dette var et altoppslukende verv. Buskerud er et stort fylke med mange ulike produksjoner.
Du er 2. vara til styret i Norges Bondelag. Ønsker du en fast plass i styret?
Jeg har aldri hatt ambisjoner om å komme opp og frem. Veien blir til mens du går. Jeg har ikke lagt noen plan.
Hvordan ser du på fremtiden for geitemelkprodusentene i Norge? Jeg vil jo være optimist. Vi begynner å bli ganske få, så det må tas noen grep for å få forutsigbarhet i næringen. Når geitebønder spør om det er bruk for oss om 10-15 år svarer jeg at jeg tror det sakte men sikkert vil bli større forståelse for geitenæringen.
For første gang på lenge har det i år vært prat om geit før jordbruksforhandlingene, forteller Eirin.
FRA KORN TIL GEIT
Eirin og mannen hennes, Martin Skjauff, møttes på Tomb videregående skole.
Mens Eirin er oppvokst på Trintrud, kommer Martin fra en større gård i tidligere Andebu kommune i Vestfold. Der produseres det korn og tømmer.
Da jeg begynte på landbruksskolen var det bestemt at jeg skulle ta over gården hjemme, men jeg ombestemte meg. I mellomtiden hadde søsteren min funnet seg en mann som var mer interessert i å ta over.
Når visste du at du en gang skulle bli geitebonde? Kanskje 5-6 år etter at Eirin og jeg ble sammen, svarer Martin.
UTFORDRENDE MED SMÅ BARN
Martin og Eirin har bodd på Trintrud gard i 10 år. I denne perioden har Martin jobbet som brønnborer i Hallingdal, mens Eirin har vært ansatt som kraftfôrkonsulent i Felleskjøpet Agri.
1. mars 2020 tok Eirin og Martin over driften på gården. Da begynte faren hennes som lærer.
14 dager etter at vi overtok kom Coviden til Norge. Med to små barn hjemme ble det en veldig arbeidskrevende hverdag. Vi kunne ikke la dem være ute av synet, for da hadde de revet ned huset.
Vi måtte ha barnepass når vi skulle jobbe sammen i fjøset. Vi fant fort ut hvem som leverte den beste babycallen som strakk seg over hele gården her, minnes M


































































































